Vitenskapen om bevissthetens natur

Ny vitenskap om bevissthetens natur
Av Peter Næss
Hvor
er sinnet ditt? Er det inne i kroppen? Sannsynligvis i hodet, et sted
bak øynene, ikke sant? Den vanlige oppfatningen er at opplevelsene
våre produseres av det store organet i hodet som kalles hjernen. Men
nyere vitenskapelige bevis tyder på noe annet. Vi vet at de fleste
opplevelser korresponderer med bestemte mønstre av hjerneaktivering.
For eksempel kan datamaskiner skanne hjernen din og gjette hva du ser
på eller til og med hva du forestiller deg.
Når
noen ser på et objekt - for eksempel et tre - kan vi se at bestemte
deler av hjernen lyser opp. Det er utrolig, det må vel bety at
hjernen genererer opplevelsene våre, ikke sant? Ikke helt. Ingen
i hele vitenskapens historie har vært i stand til å forklare
hvordan hjernens metabolisme produserer den opplevelsesrikdommen vi
vanligvis omtaler som "sinnet" eller bevissthet. Kanskje
den ikke produserer sinnet/bevissthet i det hele tatt!
Et nytt og omfattende bevismateriale tyder sterkt på et helt annet forhold mellom hjernen og sinnet. Her er saken: Eksperimenter viser at visse reduksjoner eller svekkelser av normal hjerneaktivitet nettopp korrelerer med rikere og mer intense opplevelser.
Ta dop f.eks (vel, ikke bokstavelig talt!). I flere tiår har vi trodd at psykedeliske stoffer virker ved at hjernen lyser opp som et juletre. Siden 2012 har imidlertid eksperimenter ved anerkjente institusjoner som universitetssykehuset i Zürich og Imperial College London vist at det motsatte skjer: Du kan få ditt livs mest overveldende opplevelse mens hjernen din "sovner". Og bevisene stopper ikke ved psykedelika. Krigsveteraner fra Vietnam-krigen som fikk hjerneskade, rapporterte oftere om rike åndelige opplevelser. Piloter som utsettes for akselerasjonsindusert bevissthetstap som tapper hjernen for blod, rapporterer om rike drømmer mens de tilsynelatende er bevisstløse.
Personer som kommer seg etter en nær-døden-opplevelse, beskriver regelmessig ekstremt rike - til og med livsforandrende - opplevelser, selv om medisinske eksperter vet at det kort tid etter en hjertestans nesten ikke er noen hjerneaktivitet. Noen som praktiserer meditasjon, oppnår rike transelignende tilstander ved hjelp av hyperventileringsteknikker som reduserer hjernens metabolisme. Selv om det er ubestridelig at hjernen og sinnet er nært knyttet til hverandre, må vi kanskje revurdere hva dette forholdet egentlig er?

Kanskje
hjernen ikke er bevissthetens generator, men bare et bilde på en
bestemt bevissthetstilstand. Mindre som en fabrikk og mer som en
elv.
Denne alternative måten å tenke på kan være vanskelig å forstå, men den vil avgjøre fremtiden. Ikke bare for vitenskapen og filosofien, men for selve vår måte å leve på.