Swami Sarvapriyananda - fra videoen: You can`t claim that the brain generates Consciousness

16/11/2024

Swami Sarvapriyananda

Fra videoen: You can`t claim that the brain generates Consciousness

Transkribert og oversatt av Peter Næss 14.11.2024

Sarvapriyanandas syn på bevissthetens opprinnelse

Sarvapriyananda argumenterer for at bevissthet ikke genereres av hjernen. Han presenterer flere argumenter for å støtte denne påstanden:

"Det harde problemet med bevissthet": Sarvapriyananda påpeker at nevrovitenskapen ikke har klart å forklare hvordan fysiske prosesser i hjernen kan gi opphav til subjektive opplevelser. Selv om det er en sammenheng mellom hjerneaktivitet og bevissthet, er det ikke bevist at hjernen produserer bevissthet.
Analogien med kunstig intelligens: Han bruker eksemplet med avansert AI, som ChatGPT, som viser intelligens og kreativitet, men mangler bevissthet. Hvis bevissthet var et produkt av komplekse algoritmer, burde vi kunne programmere det inn i maskiner. Det faktum at vi ikke kan, antyder at bevissthet er noe mer fundamentalt.
Bevissthetens enkelhet: Sarvapriyananda argumenterer for at bevissthet i bunn og grunn er en enkel ting: den gir oss opplevelser. Sammenlignet med kompleksiteten til intelligens og kreativitet, burde det være enklere å programmere bevissthet inn i en maskin. Likevel har vi ingen anelse om hvordan vi skal gjøre det.

Sarvapriyananda konkluderer med at bevissthet ikke kan reduseres til hjernen, og at den derfor ikke genereres av den. Han antyder at bevissthet kan være en uavhengig eksisterende enhet, som samhandler med hjernen, men ikke er et produkt av den.

Bevissthet vs. Intelligens og Kreativitet

Sarvapriyananda sier at bevissthet skiller seg fra intelligens og kreativitet på en grunnleggende måte. Mens AI-systemer som ChatGPT viser avansert intelligens og kreativitet, mangler de bevissthet - eller en følelse av "jeg".

De (AI) kan skrive dikt, vinne kunstkonkurranser og til og med kjøre bil, men de har ingen indre opplevelse av å gjøre disse tingene.
Dette antyder at bevissthet ikke bare er et produkt av komplekse algoritmer eller nevrale nettverk.

Det faktum at vi ikke kan programmere bevissthet i maskiner, til tross for vår evne til å simulere intelligens og kreativitet, tyder på at bevissthet kan være en fundamental egenskap ved universet, i stedet for et produkt av hjernen.

Hvis bevissthet bare var et resultat av hjerneaktivitet, burde vi i teorien kunne gjenskape det i en maskin.
«Det harde problemet med bevissthet" i nevrovitenskap refererer til denne vanskeligheten med å forklare hvordan subjektiv opplevelse oppstår fra fysiske prosesser.
Selv om det er en klar sammenheng mellom hjerneaktivitet og bevissthet, er det ingen bevis for at hjernen produserer bevissthet. Denne mangelen på bevis støtter ideen om at bevissthet kan være noe mer enn bare et biprodukt av hjernen.

Argumentet til Sarvapriyananda antyder at bevissthet kan være en egen eksisterende enhet, som samhandler med hjernen, men ikke er generert av den.
Analogien med drømmer brukes for å illustrere dette: Selv om vi ikke er bevisste på kroppen i drømmer, eksisterer kroppen fortsatt, og hjernen fungerer.
På samme måte, antyder Sarvapriyananda, at bevissthet kan fortsette å eksistere selv når kroppen dør.

Drømmeanalogien

Swami Sarvapriyananda bruker analogien med drømmer for å illustrere at kroppen ikke er bevisstheten.

Bevissthet uten kroppslig aktivitet: I drømmer er vi bevisste, opplever følelser, tanker og sanseinntrykk, selv om kroppen ligger inaktiv. Dette viser at bevisstheten kan fungere uavhengig av den fysiske kroppen og dens sanser.
Parallell til døden: Sarvapriyananda trekker en parallell mellom drømmetilstanden og døden. Akkurat som vi i drømmer erfarer en virkelighet uavhengig av kroppen, kan det tenkes at bevisstheten fortsetter etter at den fysiske kroppen dør.
Bevissthet som en uavhengig enhet: Drømmeanalogien støtter Sarvapriyanandas argument om at bevisstheten ikke er et produkt av hjernen, men en uavhengig eksisterende enhet. Denne enheten kan samhandle med kroppen og hjernen, men er ikke bundet av dem.
Gitaens lære om selvet: Denne ideen harmonerer med Bhagavad Gita, der Krishna forklarer at selvet, den sanne bevisstheten, er uforgjengelig og ikke berøres av kroppens død.

Ved å bruke drømmeanalogien, inviterer Sarvapriyananda oss til å revurdere vår forståelse av bevissthet og kropp. Han antyder at bevisstheten kan eksistere utover den fysiske verden, og at døden ikke nødvendigvis er slutten på vår eksistens.

Følelsen av død i lys av Brahman

Swami Sarvapriyananda tar for seg vår iboende frykt for døden, selv om han argumenterer for at vi i essensen er Brahman, den uforgjengelige bevisstheten. Han forklarer dette tilsynelatende paradokset ved å belyse hvordan vår sterke identifikasjon med den fysiske kroppen former vår oppfatning av døden.

Kroppsbevissthetens begrensninger: Sarvapriyananda påpeker at vi føler vi skal dø fordi vi er dypt forankret i kroppsbevissthet. Fra dette begrensede perspektivet er kroppens forfall og død en uunngåelig realitet. Vi ser at andre kropper dør, og vi trekker den logiske, men feilaktige konklusjonen om at vår bevissthet også vil opphøre når kroppen dør.
Bevissthetens uavhengighet: Kjernen i Sarvapriyanandas argumentasjon er at bevisstheten ikke er et produkt av hjernen, men en uavhengig eksisterende enhet. Han bruker analogien med drømmer for å illustrere dette poenget.
I drømmer er vi bevisste, opplever følelser og tanker, selv om kroppen er inaktiv. Dette antyder at bevisstheten kan fungere uavhengig av den fysiske kroppen.
Gitaens budskap om gjenfødelse: Han trekker også frem Bhagavad Gita, der Krishna forsikrer Arjuna om at døden bare er kroppens død, og at bevisstheten fortsetter. Krishna sammenligner døden med å skifte klær, og understreker at selvet, den sanne bevisstheten, forblir uforandret. Denne ideen om gjenfødelse er sentral i Vedanta-filosofien og støtter Sarvapriyanandas argument om bevissthetens uavhengighet.
Feilslutningen om materialistisk reduksjonisme: Sarvapriyananda kritiserer den materialistiske oppfatningen som reduserer bevisstheten til et biprodukt av hjernen. Han argumenterer for at denne tilnærmingen ikke kan forklare den subjektive opplevelsen av bevissthet, og at den ignorerer "det harde problemet" i bevissthetsforskningen. Ved å avvise den materialistiske forklaringen åpner han for muligheten for at bevisstheten eksisterer utover den fysiske verden og derfor ikke er bundet av kroppens død.

Konklusjon: Sarvapriyananda forklarer vår frykt for døden som et resultat av vår feilaktige identifikasjon med den fysiske kroppen. Ved å forstå at vi i essensen er Brahman, den uforgjengelige bevisstheten, kan vi overvinne denne frykten og erkjenne vår sanne natur som evig og ubegrenset.

Følelser som bevis for Brahman

Sarvapriyananda forklarer at følelser ikke er bevis for Brahman ved å bruke en todelt argumentasjon:

Følelser er ikke en pålitelig kilde til kunnskap: Han argumenterer for at følelser er subjektive og foranderlige, og derfor ikke kan brukes som bevis for noe objektivt eksisterende, som Brahman. Følelsen av å være Brahman kan like gjerne være et resultat av en forbigående tilstand, som for eksempel å være påvirket av rusmidler. Han bruker et eksempel med en dispenser for cannabis i New York, som ble utsolgt på kort tid, og påpeker at man kan føle seg som Brahman etter å ha røyket "Brahman-pipen", men det beviser ikke at man faktisk er Brahman.

Kunnskap kommer fra pramana: Sarvapriyananda vektlegger at sann kunnskap om Brahman kommer fra pramana, som er de gyldige kildene til kunnskap i Vedanta-filosofien.

Følelser er ikke inkludert i disse kildene, som inkluderer blant annet direkte persepsjon, slutning og skriftlig autoritet.

Selv om følelser ikke kan bevise Brahman, erkjenner Sarvapriyananda at det er mulig å oppleve en samstemmighet mellom kunnskap og følelser.

Dette skjer når man har en solid forankring i kroppsbevissthet. Fra kroppens perspektiv er det sant at kroppen eldes og dør, men dette perspektivet er begrenset.

Konklusjon: Sarvapriyanandas argument er at følelser er upålitelige og ikke kan brukes som bevis for Brahman. Sann kunnskap om Brahman kommer fra pramana, de gyldige kildene til kunnskap i Vedanta-filosofien.

Sarvapriyanandas kritikk av materialistisk reduksjonisme

Swami Sarvapriyananda presenterer en rekke argumenter mot den materialistiske reduksjonistiske oppfatningen av bevissthet, som hevder at bevissthet er et produkt av hjernen og kan reduseres til fysiske prosesser.

«Det harde problemet" med bevissthet: Sarvapriyananda fremhever det såkalte "harde problemet" i bevissthetsforskningen, som refererer til vanskeligheten med å forklare hvordan subjektive opplevelser oppstår fra objektive, fysiske prosesser i hjernen. Han argumenterer for at nevrovitenskapen, til tross for betydelige fremskritt, ikke har klart å gi et tilfredsstillende svar på dette grunnleggende spørsmålet.
Bevissthet i kunstig intelligens: Han bruker eksempelet med avansert kunstig intelligens (AI), som ChatGPT, for å illustrere at intelligens og kreativitet ikke nødvendigvis impliserer bevissthet. AI-systemer kan utføre komplekse oppgaver, skrive dikt og til og med vinne kunstkonkurranser, men de mangler en følelse av "jeg" eller subjektiv opplevelse. Dette antyder at bevissthet ikke bare er et resultat av komplekse algoritmer eller nevrale nettverk, slik materialistisk reduksjonisme hevder.
Bevissthetens enkelhet: Sarvapriyananda argumenterer for at bevissthet i bunn og grunn er en enkel ting: den gir oss opplevelser. Sammenlignet med kompleksiteten til intelligens og kreativitet, burde det være relativt enkelt å programmere bevissthet inn i en maskin, hvis det bare var et spørsmål om fysiske prosesser. Likevel har vi ingen anelse om hvordan vi skal gjøre det. Dette støtter ideen om at bevissthet er noe mer fundamentalt enn bare et biprodukt av hjernen.
"Løftesgivende materialisme": Han kritiserer "løftesgivende materialisme", som hevder at vi en dag vil forstå bevissthet fullstendig gjennom nevrovitenskapen. Han mener at dette er en form for unnvikelse som ignorerer det prinsipielle problemet med å forklare hvordan fysiske prosesser kan produsere subjektive opplevelser.

Essensen i Sarvapriyanandas argument er at bevissthet ikke kan reduseres til hjernen. Han mener at bevissthet kan være en uavhengig eksisterende enhet som samhandler med hjernen, men ikke er generert av den.

Denne ideen støttes av vanskeligheten med å forklare bevissthet gjennom materialistiske modeller, fraværet av bevissthet i AI-systemer, og den iboende enkelheten i selve bevissthetsopplevelsen.