Selvet, eller egoet, er en konstruksjon av tanker og følelser

Selvet, eller egoet, er en konstruksjon av tanker og følelser, ikke en fast entitet.

Av Peter Næss

Jeg vil her argumentere for at selvet, eller egoet, er en konstruksjon av tanker og følelser, ikke en fast entitet. Ved å observere tankene våre uten å identifisere oss med dem, kan vi frigjøre oss fra begrensningene sinnet/tankene pålegger oss. Jeg ønsker å fremheve viktigheten av bevissthet som noe separat fra tenkning, og peker på at opplysning innebærer å transcendere automatisk tenkning. Jeg understreker også at vi kan realisere øyeblikket mer «fullstendig» når vi er identifisert med bevisstheten som ligger under tankene våre. Den åndelige tradisjonen Advaita Vedanta snakker mye om dette.

Finnes det ingen tenker, sier du?

Ja, det er ingen separat tenker.

Tanker oppstår, men vi er ikke de som tenker dem. Vi er bevisstheten som er klar over/bevisst på tankene. Dette kan du sjekke og utforske, selv.

Ideen om en "meg" eller et "selv" som tenker, er bare en annen tanke eller en mental konstruksjon. Denne følelsen av et separat selv kan oppstå når tanken identifiserer seg med tenkeren.

Bevissthet kan eksistere uten tanke, men tanke kan ikke eksistere uten bevissthet. Å transcendere tankene fører ikke til et lavere nivå, men til en opplyst tilstand der tanken brukes mer fokusert og effektivt.

Meditasjon handler om å være til stede med det som skjer, inkludert tanker, uten å forsøke å gjøre noe aktivt. Ved å observere tankene uten å reagere på dem, kan vi se at vi ikke er den som tenker dem.

Våre tanker og ord har ingen iboende betydning før vi tillegger dem kraft og viktighet.

Hvor kommer tankene fra?

Tanker kommer ikke fra en identifiserbar tenker, men oppstår i bevisstheten. Her er noen perspektiver på hvor tanker kommer fra:

Tanker kan oppstå fra troen og følelsen av å være et individuelt selv, eller fra mangelen på en slik tro og følelse.

Visse tanker oppstår direkte fra bevissthet uten å bli filtrert.

Tanker kan være påvirket av ytre omstendigheter, den fysiske kroppen, og handlingene til andre mennesker.

Antakelsen om atskilthet/separasjon kan påvirke dannelsen av visse tanker. For eksempel kan kjærlighet, når den ses gjennom et slikt prisme, forvandles til hat.

Sinnet er tilbøyelig til å motta informasjon fra sansene og tankene, da egoet er manipulativt i sitt søk etter identitet.

"Jeg"-et, den selvutnevnte tenkeren, er bare enda en tanke.

Det kan virke som vi har kontroll over våre tanker, men tankene bare skjer.

Vi har en tendens til å gi betydning til hver eneste tanke som passerer.

Tanker er ikke en nøyaktig refleksjon av hvem vi egentlig er.

Våre tanker tilhører oss ikke; de driver gjennom vår bevissthet som skyer på himmelen når vi undersøker dem med en viss distanse.

Uten bevissthet ville ikke tankene oppstå.

Igjen, dette kan du gjerne utforske og reflektere over selv.

Hvordan definerer Advaita Vedanta forholdet mellom bevissthet, tanke og selvet (Atman)?

Den åndelige undervisningstradisjonen i Advaita Vedanta definerer forholdet mellom bevissthet, tanke og selvet (Atman) på følgende måte:

Du er ikke den som tenker dine tanker. Det finnes ingen spesifikk "tenker" som kan identifiseres.

Bevissthet og tanke er ikke det samme. Bevissthet er ikke begrenset til tenkning, fordi tanke ikke kan eksistere uten bevissthet, men bevissthet kan eksistere uten tanke.

Selvet (Atman) er ikke en separat entitet, men heller en operasjon av tenkning og følelse som gir en følelse av selvviktighet. Jiddu Krishnamurti sa at det individuelle selvet er et produkt av tanke; uten tanke er det intet selv. Når tanken identifiserer seg med tenkeren, oppstår "meg", selvet.

Vi er ikke tankene som oppstår i våre sinn; snarere er vi kunnskapen om disse tankene. Vi er ikke tenkerne av disse tankene.

Bevissthet kan manifestere seg i hvilken som helst form den ønsker, men når den gjør det, aksepterer den sine egne sanser og oppfatninger som virkelighet.

Egoet er besatt av å bevare sin egen eksistens og oppnå sine mål. Det lever i fortiden mens det projiserer seg inn i fremtiden, og feiltolker nåtiden gjennom fortidens prisme.

Ved å forbli stille og ikke reagere på hver tanke som oppstår, kan vi tydelig se at vi ikke er det samme som den som tenker tankene; snarere er vi det som er bevisst tankene.

Sinnet er et verktøy som kun skal brukes til visse oppgaver, og deretter legges bort når disse oppgavene er fullført.

Hvem var Jiddu Krishnamurti, spør du kanskje? Vel, Jiddu Krishnamurti eller J. Krishnamurti, født 12. mai 1895 i Madanapalle, India, død 17. februar 1986 i Ojai, California var en indisk filosof, forfatter og foredragsholder. Han var opptatt av mellommenneskelige relasjoner, om å leve, frykt, vold og hva det innebærer å meditere (Wikipedia).

Hvordan påvirker identifikasjon med tanker vår opplevelse?

Identifikasjon med tanker har en betydelig innvirkning på våre opplevelser, her er noen viktige punkter om hvordan dette skjer:

Tanker får innflytelse: Fordi vi identifiserer oss med tankene våre som våre egne, og tror at vi er de som tenker dem, kan de utøve stor innflytelse over oss.

Vanskeligheter med meditasjon: På grunn av kraften i identifikasjon har de fleste vanskelig for å meditere, fordi de feilaktig tror de skal gjøre noe. I virkeligheten består meditasjon av å ikke gjøre noe, men å være til stede med det som skjer, inkludert tanker.

Falsk identitet/ego: Folk har en tendens til å identifisere seg med tankene sine og konstruere en falsk følelse av identitet eller ego basert på sine tidligere erfaringer og antakelser om fremtiden. Når tanken identifiserer seg med tenkeren, oppstår "meg", selvet.

Tap av tilgang til "nået": Så lenge vi er identifisert med tankene våre, vil vi ikke være i stand til å få tilgang til "the now". Nøkkelen til frihet er skjult i dette øyeblikket.

Begrensninger og manglende evne til å være i nuet: Ved å bli klar over at vi ikke er tankene, kan vi frigjøre oss fra begrensningene som sinnet pålegger oss, og glede oss over et øyeblikk som er rikere i sin helhet. Vi har evnen til å leve i en tilstand av kontinuerlig bevissthet, observere våre tanker uten å bli knyttet til dem eller dømme dem.

Illusjon av å være en "gjører" (doer, på engelsk): Når vi forstår at følelsen av å være en "gjører" er en illusjon, kan vi frigjøre oss fra begrensningene som er pålagt av våre egne tanker og handlinger.

Tankene kommer og går, men hva er det som ikke kommer og går?

I følge Advaita Vedanta - mens tankene kommer og går, er det bevisstheten som ikke kommer og går. Her er noen punkter som utdyper dette:

Bevissthet er fundamentalt: Tanker kan ikke eksistere uten bevissthet, men bevissthet kan eksistere uten tanker.

Vi er bevisstheten: Vi er ikke tankene som oppstår i våre sinn; snarere er vi bevisstheten (den eller «det» som er klar over disse tankene) om disse tankene.

Frigjøring fra sinnets begrensninger: Ved å bli klar over at vi ikke er tankene, kan vi frigjøre oss fra begrensningene som sinnet pålegger oss, og leve mer fullstendig i øyeblikket.

Observasjon uten identifikasjon: Vi har evnen til å leve i en tilstand av kontinuerlig bevissthet, observere våre tanker uten å bli knyttet til dem eller dømme dem.

Stillhet og indre ro: I en opplyst tilstand fortsetter man å bruke sinnet, men på en mer fokusert og effektiv måte. Det er en stillhet til stede, selv om den interne kommunikasjonen ikke lenger er automatisk.

Vår sanne natur er bevissthet: Gjennom selvinnsikt og spørsmål om innholdet i våre tanker, kan vi innse at følelsen av et distinkt selv bare er en tanke, og at vår sanne natur er bevissthet.

Hvordan kan forståelsen av at vi ikke er våre tanker transformere vår psykologiske tilstand og virkelighetsoppfatning?

Forståelsen av at vi ikke er våre tanker kan ha en dyptgripende transformasjon på vår psykologiske tilstand og virkelighetsoppfatning.

For det første er det essensielt å innse at du ikke er dine tanker og at det ikke finnes en spesifikk tenker som kan identifiseres. Tanker er ikke et resultat av en ekstern kraft eller en hemmelig del av deg. Selvet oppfattes som et produkt av tanken; uten tanke, intet selv .

Ego er ikke en separat enhet, men heller en operasjon av tenking og følelser som gir en følelse av selvviktighet. Den selvproklamerte tenkeren, «meg», er bare enda en tanke.

Ved å erkjenne at tanker bare skjer og at vi ikke har så mye kontroll over dem som vi tror, kan vi begynne å distansere oss fra innholdet i tankene våre. Hvis vi hadde full kontroll over tankene, ville det vært enkelt å kvitte seg med angst, frykt og smerte, men slik er det ikke.

Problemet oppstår når vi identifiserer oss med disse tankene som våre egne og tror at vi er de som tenker dem. Denne identifikasjonen gir tankene stor innflytelse over oss.

Innsikten om at vi ikke er våre tanker, men snarere bevisstheten om dem, er sentral. Med ingen klar følelse av et distinkt «jeg», selv om tanker oppstår, er vi ikke tenkerne av disse tankene. Ved å forbli stille og ikke reagere på hver tanke som oppstår, kan vi tydelig se at vi ikke er det samme som den som tenker tankene; vi er det som er bevisst tankene.

Denne forståelsen kan transformere vår psykologiske tilstand ved å redusere angst, depresjon og negative tanker. Når vi ikke lenger identifiserer oss med tankene, mister de mye av sin kraft over oss. Vi kan observere dem med distanse uten å dømme dem eller bli knyttet til dem. Dette kan føre til økt tilfredshet, klarhet og fred i livet vårt.

Vår virkelighetsoppfatning endres også. Den følelsen av å aktivt delta i noe er bare en mental konstruksjon. Akkurat som å se en film kan gi inntrykk av en aktiv prosess uten en reell aktør bak, kan vi se gjennom konseptet om at «jeg» gjør noe. «Meg» vil aldri bli funnet fordi det er en illusjon, bare en historie .

Jiddu Krishnamurti sa: «Det finnes ingen tenker, bare tenking. Når tanken identifiserer seg med Tenkeren, oppstår jeget, selvet». Dette egoet er opptatt av å bevare sin egen eksistens. Ved å innse at vi er bevisstheten som ligger under våre tanker i stedet for å være identifisert med vårt tenkende sinn, kan vi få tilgang til «nået», som er nøkkelen til vår frihet.

Selv om evnen til å tenke er en velsignelse, har dominansen til sinnet utviklet seg til noe problematisk . Å transcendere tenking, slik opplyste mennesker gjør, betyr ikke å falle under tenkingens nivå, men å bruke sinnet på en mer fokusert og effektiv måte med en indre stillhet.

Å forstå at tankene våre ikke tilhører oss, og at de påvirkes av omstendigheter, kroppen vår og andre mennesker, hjelper oss til å innse at de ikke er en nøyaktig refleksjon av hvem vi virkelig er. Når vi forstår at følelsen av å være en gjørere («doers» på engelsk) er en illusjon, kan vi frigjøre oss fra begrensningene som våre egne tanker og handlinger pålegger oss.

Kort sagt, ved å bli bevisst det faktum at vi ikke er våre tanker, men bevisstheten om dem, kan vi bryte oss løs fra sinnets begrensninger og oppleve et rikere øyeblikk.