Our Simulated Reality & the Truth About Consciousness | Dr. Donald Hoffman

20. nov. 2024

Av Peter Næss

Link til video: https://www.youtube.com/watch?v=UbqXQIUiZgU

I denne videoen argumenterer Hoffman for at romtid, som vi oppfatter den, bare er et brukergrensesnitt, en slags "virtuell virkelighet-hjelm", som forenkler en mye mer kompleks virkelighet. Denne virkelighetens grunnleggende elementer er bevisste agenter, og romtid er bare en måte å gjøre disse agentene forståelige for oss. Han sammenligner det med Twitter: Vi ser bare et lite utvalg av tweets og brukere, men i virkeligheten er Twitter-universet mye større og mer komplekst. På samme måte skjuler romtid den virkelige naturen til bevissthet. Hoffman går videre og hevder at liv og død, som vi oppfatter dem, også er et resultat av denne forenklingen, og at de kanskje ikke eksisterer i den grunnleggende virkeligheten. Han bruker også argumentet om at tid, som vi kjenner det, er en illusjon, og at den oppstår fra denne forenklingen av den mer komplekse bevissthetsdynamikken.

Hoffmans teori og vår forståelse av bevissthet

Hoffmans teori utfordrer vår grunnleggende forståelse av bevissthet og dens rolle i virkeligheten. Ifølge Hoffman er bevissthet fundamentalt, mens romtid bare er et slags VR-headset som forenkler en mer kompleks virkelighet. Denne teorien snur opp ned på den tradisjonelle forståelsen av at bevissthet oppstår fra fysiske prosesser i hjernen.

VR-headsettet (romtid) begrenser vår oppfatning: Akkurat som et VR-headset begrenser hva vi kan se og oppleve, begrenser romtid vår tilgang til den underliggende virkeligheten av bevisste agenter.

Forenkling for å håndtere kompleksitet: Hoffman sammenligner denne virkeligheten med Twitter, der det er umulig å se alle tweets eller brukere. Romtid fungerer som et filter som forenkler denne kompleksiteten.

Fysiske objekter som symboler: Objekter i romtid, som steiner, er ikke bevisste i seg selv, men fungerer som symboler i vår bevissthet. De eksisterer kun når de blir/er oppfattet.

Liv og død som illusjoner: Begrepene liv og død, bevisst og ubevisst, er også produkter av VR-headsettet, og gjenspeiler ikke nødvendigvis den underliggende virkeligheten.

Tid som et artefakt: Hoffman argumenterer for at tid er en illusjon skapt av vår begrensede oppfatning. Den underliggende virkeligheten av bevisste agenter eksisterer utenfor tid.

Konsekvenser for vår forståelse:

Bevissthet som grunnlag: Hoffman plasserer bevissthet i sentrum av virkeligheten, og ikke som et biprodukt av fysiske prosesser.

Revidering av vitenskapelige spørsmål: Spørsmål som "hvilke fysiske systemer skaper bevissthet?" blir irrelevante i Hoffmans modell.

Nytt perspektiv på vår plass i universet: Vi er ikke passive observatører i et ubevisst univers, men aktive deltakere i et nettverk av bevisste agenter.

Hoffmans teori har potensial til å endre vår forståelse av bevissthetens rolle i virkeligheten radikalt. Den utfordrer oss til å stille spørsmål ved våre grunnleggende antagelser om verden og vår plass i den.

Forskjellen mellom "bevisste agenter" og "ikke-bevisste objekter"

I Hoffmans modell er skillet mellom "bevisste agenter" (du og jeg) og "ikke-bevisste objekter" ikke så enkelt som det kan virke ved første øyekast. Her er en forklaring basert på det som sies i videoen:

Bevisste agenter er de grunnleggende byggesteinene i virkeligheten. De eksisterer uavhengig av romtid, som bare er et slags VR-headset som forenkler en mer kompleks virkelighet.

Tenk på virkeligheten som et enormt nettverk av bevisste agenter som samhandler med hverandre, likt Twitter med milliarder av brukere og tweets.

VR-headsettet (romtid) begrenser vår oppfatning av dette komplekse nettverket.

Vi samhandler med andre bevisste agenter gjennom symboler, som fysiske objekter.

Disse symbolene gir oss begrenset innsikt i agentenes bevissthet, men de er ikke bevisstheten selv.

"Ikke-bevisste objekter" eksisterer ikke i seg selv i Hoffmans modell. Det vi oppfatter som ikke-bevisste objekter, som steiner, er i virkeligheten symboler.

VR-headsettet (romtid) forenkler disse interaksjonene og får dem til å virke som ubevisste objekter.

Forskjellen mellom levende og ikke-levende er dermed en illusjon skapt av VR-headsettet. Alle objekter representerer interaksjoner med bevisste agenter, men vårt begrensede perspektiv skjuler dette.

Eksempel:

Når du ser en stein, er det ikke steinen i seg selv som er bevisst. Den eksisterer som et symbol i din bevissthet når du opplever den.

Hoffman argumenterer for at bevissthet er fundamentalt, og alt vi opplever, inkludert romtid, liv og død, er bare manifestasjoner av interaksjoner mellom bevisste agenter. "Ikke-bevisste objekter" er en del av denne illusjonen, skapt av vårt begrensede perspektiv gjennom VR-headsettet.

Hoffmans syn på bevissthet kontra tradisjonelle syn på liv og død

Hoffmans teori om bevissthet står i sterk kontrast til tradisjonelle oppfatninger om liv og død. Tradisjonelt sett ser vi på liv og død som fundamentale tilstander: en organisme er enten levende eller død. Denne tilstanden er knyttet til fysiske prosesser i kroppen. Når disse prosessene opphører, defineres organismen som død.

Hoffman snur opp ned på denne forståelsen ved å hevde at bevissthet er fundamentalt, mens romtid, inkludert begrepene liv og død, bare er en del av et VR-headset som forenkler en mer kompleks virkelighet bestående av bevisste agenter.

Her er noen viktige forskjeller mellom Hoffmans syn og tradisjonelle syn:

Fokus: Tradisjonelle syn fokuserer på fysiske prosesser som definerer liv og død, mens Hoffman fokuserer på bevissthet som en grunnleggende egenskap uavhengig av fysiske former.

Virkelighetens natur: I tradisjonelle syn er virkeligheten materialistisk, der bevissthet oppstår fra materie. Hoffman argumenterer for en idealistisk virkelighet der bevissthet er primær og skaper vår opplevelse av romtid.

Liv og død som illusjon: Tradisjonelt sett markerer døden en absolutt slutt. I Hoffmans modell er døden, slik vi oppfatter den, bare en endring i vår interaksjon med bevisste agenter, ikke en fullstendig utslettelse. Vår oppfatning av død er begrenset av VR-headsettet.

Hoffmans teori har radikale implikasjoner for vår forståelse av døden. Hvis bevissthet er fundamentalt og eksisterer uavhengig av vår fysiske kropp, kan døden sees på som en overgang til en annen form for eksistens utenfor rammene av romtid og vår begrensede oppfatning.

Det er viktig å merke seg at Hoffman ikke påstår at fysiske kropper og død er uviktige. Han argumenterer for at vår oppfatning av disse fenomenene er begrenset av VR-headsettet. Hvordan bevisste agenter eksisterer og samhandler utover vår oppfatning av romtid, er et åpent spørsmål i hans teori.

Tidsbegrepet i Hoffmans teori

Donald Hoffman presenterer en ukonvensjonell forståelse av tid i sin teori om bevisste agenter. Ifølge Hoffman er tid, slik vi opplever det, en illusjon. Denne illusjonen er et resultat av vår begrensede oppfatning gjennom "VR-headsettet", som er hans metafor for romtid.

Her er en utdyping av Hoffmans argumentasjon om tid:

Tid som et artefakt av projeksjon: Hoffman argumenterer for at tid er et "artefakt" skapt av en projeksjon. Den underliggende dynamikken i virkeligheten, bestående av bevisste agenter, opererer utenfor tid. Når denne dynamikken projiseres inn i vår begrensede oppfatning, oppstår illusjonen av tid.

Entropi og tidens pil: I fysikken er entropi et mål på uorden. Den andre loven om termodynamikk sier at entropien i et lukket system alltid øker. Dette skaper en "tidspil" som beveger seg fra fortid til fremtid. Hoffman argumenterer for at denne tidspilen kun eksisterer i projeksjonen, ikke i den underliggende dynamikken til bevisste agenter.

Matematisk bevis: Hoffman hevder at det er mulig å bevise matematisk hvordan illusjonen av tid oppstår. Ved å projisere en dynamikk uten tidspil, kan man skape en ny dynamikk som viser en tidspil. Denne tidspilen er et resultat av projeksjonen, ikke av den opprinnelige dynamikken.

Ingen iboende tid i bevissthetsdynamikken: Hoffman påpeker at dynamikken til bevisste agenter i seg selv ikke har noen innebygd tidspil. Entropien i denne dynamikken kan forbli konstant.

Konsekvenser:

Hoffmans syn på tid har drastiske konsekvenser for vår forståelse av virkeligheten:

Fortid, nåtid og fremtid: Hvis tid er en illusjon, mister begrepene fortid, nåtid og fremtid sin absolutte betydning. De er kun konstruksjoner innenfor VR-headsettet.

Lineær tidsforståelse: Vår oppfatning av tid som en lineær progresjon fra fortid til fremtid er også en illusjon. Den underliggende virkeligheten kan operere med en helt annen forståelse av tid, eller uten tid i det hele tatt.

Død og evighet: Hvis tid ikke er fundamentalt, kan døden, slik vi oppfatter den, bare være en overgang til en annen form for eksistens utenfor rammene av tid.

Hoffmans teori åpner for en helt ny måte å tenke på tid på. Den utfordrer våre grunnleggende antagelser om virkelighetens natur og vår plass i den.

Jeg tror vi gir oss, her. Bare litt info om hvem Donald Hoffman er, under her:

Donald David Hoffman (født 29. desember 1955) er en amerikansk kognitiv psykolog og populærvitenskapelig forfatter. Han er professor ved Institutt for kognitive vitenskaper ved University of California, Irvine, med utnevnelser ved Institutt for filosofi, Institutt for logikk og vitenskapsfilosofi og School of Computer Science. 

Hoffman studerer bevissthet, visuell persepsjon og evolusjonspsykologi ved hjelp av matematiske modeller og psykofysiske eksperimenter.