Musikk og lykke

Musikk og lykke

Et utdrag fra «Lykkereisen», av Eduardo Punset

                                                                                                                                                                                                    Oversatt til norsk av Peter Næss

Den nyeste forskningen har avdekket at musikk, ved å virke på sentralnervesystemet, øker nivået av endorfiner, hjernens egne opiater, samt andre nevrotransmittere som dopamin, acetylkolin og oksytocin. Endorfiner har vist seg å gi motivasjon og energi til livet, skape glede og optimisme, redusere smerte, bidra til følelsen av velvære og stimulere følelsen av takknemlighet og eksistensiell tilfredsstillelse. Ved Addiction Research Center på Stanford fant farmakologen og nevrobiologen Avram Goldstein at halvparten av de undersøkte personene opplevde eufori når de lyttet til musikk. De helbredende kjemikaliene som genereres av slik glede, gjør kroppen i stand til å produsere sine egne bedøvelsesmidler og styrke immunforsvaret. Goldstein formulerte teorien om at «musikalske emosjoner», det vil si euforien som oppstår når man lytter til bestemt musikk, er et resultat av endorfinfrigjøring fra hypofysen - et resultat av elektrisk aktivitet som forplanter seg i et område av hjernen som er koblet til kontrollsentrene i det limbiske og autonome systemet.

Nylig publiserte Journal of the American Medical Association resultatene av en studie av musikkterapi som ble gjennomført i Austin. Stimulering med musikk øker endorfinutskillelsen og reduserer behovet for medisiner. «Det er også et middel til å avlede oppmerksomheten fra smerte og lindre angst», forklarte en av forskerne. I en studie publisert i 2001 brukte Anne J. Blood fra McGill University i Montreal og Robert J. Zatorre fra Washington University i St. Louis positronemisjonstomografi for å påvise en sammenheng mellom nytelsesreaksjoner på musikk og aktiviteten i de områdene av hjernen som er involvert i motivasjons- og belønningssystemet. Disse områdene omfatter amygdala, prefrontal cortex, orbitofrontal cortex og andre strukturer som også aktiveres som respons på andre euforifremkallende stimuli som mat, sex eller narkotika. Denne studien tyder på at musikk mobiliserer nevrale systemer som ligner på dem som reagerer spesifikt på viktige overlevelsesrelaterte stimuli som sex og mat, og også på andre som aktiveres kunstig av narkotika. Ifølge disse forskerne kan aktivering av disse hjernesystemene ved hjelp av musikk representere en ny egenskap ved kompleksiteten i menneskelig kognisjon.

Musikkens evne til å fremkalle intens nytelse og stimulering av endogene belønningssystemer tyder på at selv om musikk ikke er strengt nødvendig for menneskeartens overlevelse, representerer den en betydelig fordel for vårt fysiske og mentale velvære.

Eduardo Punset er professor i økonomisk politikk ved kjemisk institutt ved Ramon Llull-universitetet i Barcelona. Han har vært styreleder for Bull Technological Institute, professor i innovasjon og teknologi ved universitetet i Madrid og IMFs representant i Karibia. Han er for tiden direktør og produsent for Networks, et ukentlig program om vitenskap på spansk offentlig fjernsyn. Han har vært ansatt i BBC og The Economist.