«JEG ER DET": Et ikke-dualt perspektiv

«JEG ER DET": Et ikke-dualt perspektiv

Av Peter Næss

Når vi deltar på en meditasjonsretreat eller tar del i en yogaklasse, er det vanlig å høre setninger som: «Jeg er det», 'Jeg er ikke kroppen', 'Jeg er ikke sinnet' eller 'Jeg er den vitnende bevisstheten'. Selv om vi kanskje intuitivt føler at disse utsagnene er sanne, er de for de fleste av oss ikke en levd virkelighet, hvis vi skal være ærlige med oss selv. Det er ikke slik vi vanligvis opplever livet. På denne måten blir disse setningene stående som høye metafysiske løfter som vi bare kan håpe på å få oppleve en dag.

Tilhengere har gjentatt ulike varianter av disse utsagnene i tusenvis av år. Så de må jo være sanne, ikke sant? Hvis vi tilfeldigvis er en av de søkende som ennå ikke har opplevd den større virkeligheten som disse utsagnene peker mot, er det i det minste mulig å overbevise oss selv om at de er sanne, for å oppmuntre oss til å fortsette? Hvordan kan affirmasjonene «Jeg er ikke kroppen». «Jeg er ikke sinnet.» «Jeg er den vitnende bevisstheten.» eller 'Jeg er det.' logisk bevises?

La oss bruke filosofien om ikke-dualisme for å besvare dette spørsmålet. I motsetning til hva det først kan se ut som, benekter ikke ikke-dualismen at vi opplever separate ting i livet. Det ikke-dualismen setter spørsmålstegn ved, er den uavhengige realiteten i det vi opplever. Hvis vi tar utgangspunkt i påstanden «Vi er bevissthet», følger det logisk at vi opplever alt i og som bevissthet. Det ikke-dualismen hevder, er at de tingene vi opplever, ikke har noen iboende, uavhengig virkelighet utenom selve bevissthetsopplevelsen.

Et eksempel: Lyset i rommet ditt er noe annet enn den maskinen/telefonen du nå leser denne artikkelen på. Du kan demonstrere dette. Du kan ta med deg dette maskinen/telefonen inn i et annet rom og se den samme maskinen/telefonen i et annet lys. Hvis to ting kan oppleves hver for seg, uavhengig av hverandre, så er de helt klart to forskjellige ting. (Eksempel: «Lyset» og «Maskinen» som du leser denne artikkelen på).

La oss nå anvende denne ideen på temaet bevissthet; sunn fornuft forteller oss at vår verden oppleves av vår bevissthet. Er denne verdenen noe som er atskilt fra den erfarende bevisstheten? Hvis vi påstår at verden er atskilt fra den erfarende bevisstheten, må du bevise det. Vi kan ikke bevise det. For for å bevise det må vi først oppleve verden uavhengig av bevisstheten, men ingenting kan oppleves uavhengig av bevisstheten. Fordi verden ikke kan oppleves uavhengig av bevisstheten, er det riktigere å si «verden er i min bevissthet» i stedet for å si «min bevissthet er vitne til eller lyser opp verden».

Dette gjelder også for kroppen/sinnet. Prøv å oppleve kropp/sinn og bevissthet hver for seg. Det lar seg ikke gjøre. Hver gang kroppen/sinnet oppleves, oppleves det i bevisstheten. Fra et ikke-dualistisk synspunkt oppleves alt som erfares i bevisstheten, ikke atskilt fra bevisstheten. På samme måte må det antas at alle ting som ikke er, og/eller aldri kan sees atskilt fra hverandre, er forbundet på en eller annen måte. De er ikke separate eksistenser. Akkurat som bordet og treverket ikke kan skilles fra hverandre. Bordet er treets «navn» og «form». På samme måte er universet «navnet» og «formen» til bevisstheten ... den bevisstheten du er. Bevisstheten alene fremstår som universet. Dette er ikke-dualitetens posisjon. Derfor er bevisstheten ikke-dualistisk. På samme måte som det ikke finnes noe annet bord enn treverket, finnes det heller ikke noe annet univers enn bevisstheten.

«JEG ER DET.»