Hvorfor vitenskapen aldri vil forklare bevisstheten

Å forklare bevissthet i fysiske termer er konseptuelt umulig.

Av Sharon Hewitt Rawlette Ph.D. 31 july 2024

                                                                                                                                                                                                    Oversatt til norsk av Peter Næss

Viktige poenger

• Fenomenal bevissthet, i motsetning til funksjonell «bevissthet», kan ikke defineres ut fra fysiske prosesser.

• Det eneste vitenskapen kan gjøre, er å korrelere fenomenal bevissthet med visse fysiske prosesser.

• Vitenskapen kan ikke forklare hvorfor disse prosessene ikke fungerer «i mørket», uten fenomenal bevissthet.

Dette innlegget er skrevet i samarbeid med Ralph Weir, universitetslektor i filosofi ved University of Lincoln. Han er forfatter av The Mind-Body Problem and Metaphysics: An Argument from Consciousness to Mental Substance, samt akademiske artikler om bevissthetsfilosofi , kunstig intelligens og menneskelig forbedring, metafysikk og religion.

Ifølge fysikkens standardmodell består alt som eksisterer av 61 elementærpartikler: stjerner og planeter, steiner og klokker, ja, til og med mennesker. Alle disse objektene er bare forskjellige arrangementer av de samme grunnpartiklene.

Når det gjelder mennesker, skjer det imidlertid noe merkelig. Hvis du ordner partiklene slik at de danner en stein eller en klokke, får du bare en stein eller en klokke - et objekt med fysiske egenskaper som form, vekt og bevegelse. Men når partiklene settes sammen til et menneske, får du ikke bare en organisme med en hjerne. Du får også et sinn: et førstepersonsperspektiv på verden, et indre rom som flommer over av farger, lyder, fornemmelser og følelser.

Filosofer kaller denne indre verdenen for «fenomenal bevissthet» - de indre kvalitetene vi opplever når vi nyter smaken av kaffe, ser sollyset glitre på en innsjø eller tenker på Romerriket. Forskere og filosofer har brukt mye tid og krefter på å finne ut hvordan et arrangement av ubevisste partikler kan skape et bevisst sinn.

Fenomenal bevissthet versus funksjonell bevissthet

For å forstå hvorfor dette er en gåte, er det viktig å ha klart for seg at fenomenal bevissthet er noe annet enn funksjonell bevissthet. Begrepet «funksjonell bevissthet» refererer til en organismes evne til å oppføre seg (det vil si fungere) på bestemte måter - spesielt til å reagere hensiktsmessig på omgivelsene eller sine egne indre tilstander.

Det er relativt enkelt å forklare hvordan et arrangement av partikler kan være funksjonelt bevisst. Det er fordi en «funksjon» kan defineres rent fysisk. Det handler bare om partikler som beveger seg på bestemte måter som respons på stimuli. Det innebærer ikke noe mer opplevelsesmessig enn for eksempel en automatisk dør. Derfor er begrepet «funksjonell bevissthet» litt misvisende.

Men om en fysisk forklaring på funksjonell bevissthet virker fullt mulig, vil en fysisk forklaring på fenomenal bevissthet være langt vanskeligere. Det er god grunn til å tro at det er umulig.

Hvorfor skulle det være det? Fordi det virker som om et hvilket som helst fysisk system - en hvilken som helst frem- og tilbakebevegelse av elementærpartikler - kan foregå helt fint «i mørket», uten at det er noen bevisst opplevelse forbundet med det. Hvis en automatisk dør, en plante eller en datamaskin kan reagere på omgivelsene uten å oppleve noe som helst, hvorfor skulle da ikke en hjerne kunne gjøre det?

Teorier om bevissthetens fysiske korrelater

«Ikke-filosofer» antar ofte at oppgaven med å forklare bevissthet bare er en veldig vanskelig hjernetrim, og at når man har jobbet lenge nok med problemet, vil det til slutt bli klart hvorfor visse arrangementer av partikler er bevisste.

Spesialister vet imidlertid at saken er mer komplisert. Det finnes riktignok innflytelsesrike teorier om hvilke fysiske egenskaper som korrelerer med bevissthet. Én teori identifiserer bevisste prosesser som de som foregår i et «globalt arbeidsområde» som utveksler signaler med regioner i hele hjernen. En annen hevder at bevissthet oppstår i systemer som oppfyller et matematisk mål for «integrert informasjon». Robert Lawrence Kuhn, skaperen av PBS-programmet Closer to Truth, har publisert en imponerende oversikt over slike teorier (Kuhn, 2024).

Teorier om bevissthetens fysiske korrelater forklarer imidlertid ikke hvorfor disse systemene ikke bare opererer «i mørket». Teoriene stopper ved den empiriske observasjonen av at visse fysiske systemer og fenomenal bevissthet av en eller annen ukjent grunn går sammen.

Hvorfor en fysisk forklaring på bevissthet er umulig

Hvis vi er ute etter at naturvitenskapen skal forklare fenomenal bevissthet i stedet for bare å observere de fysiske egenskapene den er korrelert med, kommer vi nødvendigvis til å bli skuffet. Og her er grunnen til det.

Hvis vi vil forklare hvorfor vann er en væske ved romtemperatur, kan vi si at det er på grunn av styrken i hydrogenbindingene mellomH2O-molekylene. Bindingen er for svak til å holde molekylene på plass som i et fast stoff, men sterk nok til å hindre at molekylene sprer seg ut som i en gass. Denne forklaringen fungerer fordi det er en konseptuell forbindelse mellom hydrogenbindingenes svakhet og de makroskopiske egenskapene til væske, som for eksempel måten en væske tar form etter beholderen sin.

En fysisk forklaring på fenomenal bevissthet ville kreve den samme typen konseptuell forbindelse mellom fenomenal bevissthet og en eller annen fysisk aktivitet. Det måtte være en eller annen form for partikkelbevegelse som helt klart ikke kunne skje uten bevisst opplevelse. Men noen slik konseptuell forbindelse finnes ikke.

Det er for eksempel derfor en fargeblind person ikke kan lære hvordan det er å se farger bare ved å studere en lærebok om synets persepsjonsmekanismer. Og det er grunnen til at du ikke kan være sikker på om farger ser like ut for dem som for deg, ut fra fysiologien og atferden til andre mennesker.

Det mangler en essensiell logisk kobling mellom de prosessene som naturvitenskapen undersøker, og den bevisste opplevelsen som av og til følger/ledsager dem. Og dette gjør en fysisk forklaring av bevisstheten umulig.

Praktiske konsekvenser

Denne konseptuelle blindveien mellom fysiske prosesser og fenomenal bevissthet har alvorlige konsekvenser. Forskerne tvinges til å utforske overraskende nye veier. Disse spenner fra teorien om at fenomenal bevissthet er en slags illusjon, til teorien om at den er en fundamental del av virkeligheten i seg selv, en del som fysikken utelater.

Våre konklusjoner om bevissthet berører dype eksistensielle spørsmål om menneskets selvforståelse.

Bør vi se på oss selv som våte roboter? Inkarnerte sjeler? Deler av et fundamentalt bevisst univers, slik den stadig mer populære filosofien panpsykisme tar til orde for (Goff, 2019)?

Etter hvert som teknologien utvikler seg, blir det stadig viktigere å forstå bevissthet. Kan en kunstig intelligens bli bevisst, slik den tidligere Google-ansatte Blake Lemoine foreslo? Kan det være mulig å forlenge menneskelivet radikalt ved å laste opp tankene våre til datamaskiner?

Å erkjenne at det er umulig å forklare fenomenal bevissthet i fysiske termer, er det første skrittet mot å besvare disse spørsmålene.

Referanser

Goff, P. (2019). Galileos feil: Foundations for a New Science of Consciousness. New York: Pantheon Books.

Kuhn, R. L. (2024). Et landskap av bevissthet: Mot en taksonomi av forklaringer og implikasjoner. Fremskritt i biofysikk og molekylærbiologi 190, 28-169.

Om forfatteren:

Sharon Hewitt Rawlette, Ph.D., is a philosopher who investigates apparent "coincidences" for what they can tell us about the hidden workings of consciousness.