Hvorfor Gud ikke kan bevises logisk
Hvorfor Gud ikke kan bevises logisk, selv om Gud eksisterer
Av Peter Næss
Vi skal nå se litt på hvorfor Gud ikke kan bevises logisk, selv om Gud eksisterer. Selve ideen om bevis er begrenset, spesielt når det gjelder et absolutt vesen som Gud. Vi skal se på begrensningene ved logikk, bevis, vitenskapelig metode og skeptisisme i møte med det absolutte. Erkjennelsen av Gud er en direkte bevissthetstilstand, analog med selverkjennelse, snarere enn et resultat av intellektuell argumentasjon eller bevisførsel.
1. Gud kan ikke bevises med logikk, selv om Gud eksisterer
Nettopp fordi Gud eksisterer som et absolutt, må alle forsøk på å bevise Guds eksistens med logikk mislykkes. Dette skyldes at selve forestillingen om bevis er begrenset. Mennesker som tror på Gud, i stedet for å ha direkte bevissthet om Gud, forstår ikke dette og tror feilaktig at et «logisk bevis» kan lede til Gud .
2. Hva er bevis, og hva kan bevises?
Jeg dekonstruerer selve begrepet bevis. En forenklet antagelse er at alt som er sant om universet kan bevises ved hjelp av vitenskapelig metode eller logikk. Dette er imidlertid en feilaktig antagelse, spesielt når det gjelder Gud, som ikke er et vanlig objekt i verden, men et Absolutt.
3. Tre muligheter angående Guds eksistens
Gud eksisterer ikke. • Gud eksisterer og kan bevises. • Gud eksisterer og kan ikke bevises av dype epistemologiske og ontologiske årsaker.
4. Indirekte vs. direkte kunnskap
De fleste måtene vi har for å vite noe i verden er indirekte. Dette inkluderer tro, tillit, spekulasjon, hypotese, teori, sannsynlighet, bevis, vitenskapelig eksperiment, intuisjon, modeller eller logiske argumenter. Selv et vitenskapelig eksperiment er indirekte på grunn av behovet for oppsett, tolkning av resultater, kalibrering av instrumenter og hensyntagen til støy og anomalier. Logikk er heller ikke direkte eller absolutt, da logiske bevis kan være feilaktige, og selve det mentale maskineriet vi bruker for logikk kan være defekt. For å forstå Gud kreves en direkte bevissthet, som de fleste ikke har.
5. Viktigheten av å erkjenne at man ikke vet
Jeg understreker viktigheten av å være ærlig med seg selv og innrømme at man ikke har direkte bevissthet om Gud, og dermed ikke vet om Gud eksisterer eller hva Gud er. Denne autentiske "ikke-viten" åpner for seriøs filosofi.
6. Absolutter kontra relative ting
Vitenskap og logikk omhandler relative og betingede ting, mens Gud er et absolutt. Et møte med det absolutte er ikke mediert av persepsjon, erfaring, vitenskapelig metode eller logikk. Forståelsen av et absolutt er fundamentalt forskjellig fra forståelsen av det relative.
7. Logikk og bevis er ikke absolutte
Logiske bevis kan være feilaktige på grunn av menneskelige tankeprosesser. • Det er umulig å være helt sikker på at ens logiske bevis er sanne på grunn av potensielle feil i det mentale maskineriet, gruppetenkning, kulturelle fordommer og til og med feil i hele menneskehetens måte å resonnere på. Logikk og bevis kan misbrukes av egoet for selviske formål. Enhver logisk argumentasjon er sårbar for selvbedrag. Anvendelsen av logikk for å forstå den ultimate naturen av virkeligheten er kompleks. Følelsen av soliditet i et argument garanterer ikke dets sannhet. •
8. Logikk er avhengig av premisser og sannhet
Logiske syllogismer og argumenter krever gyldige premisser. Problemet er at det ofte er uenighet om premissene, og mange premisser er ikke selvinnlysende. Til syvende og sist må alle premisser forankres i erfaring, som her kalles sannhet. Sannhet er mer fundamental enn bevis eller metode.
9. Bevis er relativt og subjektivt
Hva som utgjør et bevis varierer fra person til person. Spørsmålet om hvor mye og hva slags bevis som er nødvendig for å bli overbevist, er subjektivt. Standarden for bevis er relativ.
10. Problemet med skepsis og doble standarder
Skeptikere må være forsiktige så de ikke setter standarden for bevis for høyt basert på personlige frykt og kulturelle fordommer. Man kan alltid avvise enhver påstand ved å hevde at det var en hallusinasjon. Ekte skepsis bør også rettes mot ens egne standarder for plausibilitet og de kulturelle forutsetningene som former dem. Å avvise enhver potensiell erfaring av Gud som en mental lidelse kan være en form for lukkethet og selvbedrag.
11. Erfaringens fundamentale natur
Selv et vitenskapelig, rasjonalistisk eller ateistisk verdensbilde er avhengig av gyldigheten av opplevelse/erfaring. Vår skepsis og vår tro på vitenskap er forankret i erfaringer . Å avvise en potensiell opplevelse/erfaring av Gud samtidig som man aksepterer andre erfaringer, kan være inkonsekvent.
12. Kulturelle og sosiologiske aspekter ved bevis
Ideer om hva som teller som bevis og evidens varierer mellom kulturer og tidsepoker. Vitenskap, materialisme og rasjonalisme er ikke nøytrale, men kommer med metafysiske forutsetninger som er formet av dagens kultur.
13. Vanlige antagelser i et ateistisk/vitenskapelig verdensbilde som det bør stilles spørsmål ved
Det er en rekke vanlige antagelser i et ateistisk, vitenskapelig, materialistisk og skeptisk verdensbilde som bør blir utfordret. Disse inkluderer antagelser om metafysikkens irrelevans, vitenskapens allmektighet, at alt sant kan bevises, at Gud ville vært empirisk åpenbar. At ens eget verdensbilde er objektivt forankret i bevis, logikk og vitenskap, at logiske bevis for Gud er umulige. At Gud er mindre fundamental enn fornuft og logikk, at vitenskap er mer fundamental enn Gud, at Gud er ufalsifiserbar og derfor uvitenskapelig, at subjektive erfaringer av Gud ikke kan stoles på. At objektivitet er mer fundamental enn subjektivitet, at andre sinn eksisterer for å bekrefte Gud, at Gud ville oppstått som et objekt i universet, at Gud er betinget, at sannsynlighetsresonnement kan anvendes på Guds eksistens. At atomer er mer plausible enn Gud, at menneskelig intelligens er tilstrekkelig for å forstå Gud, at selv ett atom kan eksistere uten Gud, at Gud er unødvendig på grunn av evolusjonen. At vitenskap og matematikk kan utføres uten Gud, at grensene i universet gjelder for hele virkeligheten, at ingenting kan vites sikkert, at absolutt sannhet ikke eksisterer eller ikke kan kjennes. At persepsjon hindrer tilgang til den ytre verden, at virkeligheten fungerer nedenfra og opp, at all virkelighet kan reduseres til atomer og matematikk, at solipsisme er falsk, at virkeligheten må være dum, at døden er reell og ikke subjektiv. At vitenskap/ateisme/rasjonalisme/skepsis ikke kan være selvbedrag, at ens tanker om virkeligheten ikke endrer virkeligheten, at det finnes klare, distinkte fysiske objekter, at sunn fornuft er en pålitelig guide til virkeligheten, at menneskesinnet er i stand til å forstå Gud. At alt sant kan kommuniseres eller har en forklaring/definisjon, at det er en klar forskjell mellom hallusinasjoner og virkelighet, og at visse ting er umulige for virkeligheten.
14. Selv gyldige bevis overbeviser ikke nødvendigvis
Det er forskjell på gyldigheten til et bevis og dets overbevisende kraft. Spesielt når det gjelder spørsmål som har store konsekvenser for ens liv og ego, kan folk være motvillige til å akseptere bevis. Egoet spiller en viktig rolle som portvokter for åpenhet.
15. Logiske argumenter krever gyldige premisser
Dette er en svakhet ved all deduktiv logikk, da logikken er ubrukelig for å forstå virkeligheten hvis premissene er feilaktige. Det er ofte uenighet om hva som er selvinnlysende premisser.
16. All kunnskap er til syvende og sist forankret i opplevelse/erfaring
Selv analytiske og a priori sannheter er avhengige av erfaring, for eksempel erfaringen av at verden er logisk.
17. Bevis er et andreordens fenomen Bevis er noe mennesker har konstruert ved hjelp av språk, tanker, konsepter og modeller, mens den underliggende virkeligheten er første orden. Vitenskap er også andre orden. Antagelsen om at noe andre orden (konseptuelt) kan nå ned til det ultimate fundamentet for eksistens (som er mer reelt enn førsteordens erfaring) er tvilsom. Gud er et absolutt, som er mer reelt enn førsteordens menneskelig erfaring.
18. Bevis involverer sosial konsensus Et bevis er lite verdt hvis bare én person tror på det. Å oppnå sosial konsensus krever kommuniserbarhet og tilstrekkelig intelligens hos mottakerne. Dette reiser også spørsmål om eksistensen av andre sinn (solipsisme).
19. Sannhet er større enn bevis Det finnes ting som er sanne, men som ikke kan bevises. Gödels ufullstendighetsteoremer viser dette formelt innen logikk og matematikk. For eksempel, selv om man blir bortført av romvesener, betyr ikke det at man kan bevise det for andre.
20. Fundamentale sannheter som ikke kan argumenteres for
Det finnes aspekter ved tilværelsen som er forut for argumentasjon, for eksempel eksistensen av orgasmer eller ektheten av minner. Man kan heller ikke bevise at universet ikke startet for 5 sekunder siden, at vi ikke lever i en simulering, at man ikke er en filosofisk zombie, at vitenskapelig metode er gyldig, at ens egne resonneringsevner ikke er defekte.
21. Bevis krever intelligens, intuisjon og bevissthet
Uten tilstrekkelig intelligens kan man ikke engang forstå et enkelt bevis som 1 + 1 = 2. Hvis ens intelligens er for lav, vil det finnes sanne bevis som man ikke kan fatte. Antagelsen om at alle som deltar i vitenskap, logikk og matematikk har samme nivå av intelligens er problematisk. Bare fordi noe er sant, betyr ikke det at ens sinn er i stand til å fatte det. Intelligens er relativt, og høyere intelligens garanterer ikke alltid en mer nøyaktig eller sannferdig verdensanskuelse. I tillegg til intelligens kreves også intuisjon og bevissthet for å erkjenne sannhet. Det kan finnes sannheter som er så komplekse at intet menneske kan forstå dem.
22. Dype sannheter krever personlig transformasjon
Mange dype eksistensielle sannheter er ikke tilgjengelige bare ved å lese eller forstå proposisjoner, men krever dyp personlig transformasjon, kognitiv og ego-utvikling. Åndelighet handler ikke om tro på et sett med påstander, men om å oppgradere bevisstheten for å se dypere inn i virkeligheten. Ateister er "blinde" for åndelige fenomener fordi de ikke har gjort det nødvendige arbeidet for å utvikle sinnet. Selv åndelige opplevelser kan avvises innenfor et materialistisk rammeverk på grunn av mangel på intelligens til å se hvordan sinnet bedrar en.
23. Gud som et uendelig felt og universets selverkjennelse
Gud er definert som et uendelig felt der alle endelige ting oppstår/viser seg. Gud er også universets evne til å erkjenne seg selv som et uendelig sinn. Denne erkjennelsen er selve "beviset" på Gud, men det er ikke et konvensjonelt logisk bevis, da det er mer direkte enn logikk.
24. Gud som en bevissthetstilstand
Gud er alle bevissthetstilstander, men gudserkjennelse er en spesiell grad av bevissthet. Dette kan oppnås gjennom meditasjon, psykedelika eller andre åndelige praksiser, eller det kan skje spontant.
25. Gudserkjennelse krever tap av ego
Gudserkjennelse er ikke bare en mystisk opplevelse, men en livsforandrende hendelse som involverer ens hele væren og krever utvikling av egoet, for deretter å overskride det. Egoet kan imidlertid skape vitenskap, rasjonalisme, ateisme og skepsis for å skape en egoidentitet, noe som hindrer gudserkjennelse.
26. Gudserkjennelse som en solipsistisk erkjennelse av det absolutte sinn Gudserkjennelse innebærer at sinnet erkjenner sin egen «absolutt-het". Absolutt sinn har ingenting utenfor seg selv. Denne realiseringen kan være skremmende, og mange trekker seg tilbake fra den av frykt for å bli sinnssyke.
27. Gud er eksistens
Spørsmålet om hvorvidt Gud eksisterer er feilaktig; Gud er eksistens. Eksistens er uavhengig av tingene som eksisterer i den og er absolutt tomhet, men likevel ren eksistens. Gud er både eksistensen og alle objektene i eksistensen samtidig.
28. Vanskeligheten med å fatte Gud på grunn av dens altomfattende natur
Å fatte Gud er som å se et skjult bilde i et stereoskopisk bilde; det krever en spesiell måte å se på. Gud er mer reell enn noe vitenskapen forstår, men fordi Gud er alt, er det vanskelig å fatte hva man skal fatte med. Gud er forut for konsepter, språk og menneskelig forstand.
29. Ateistiske argumenter kan paradoksalt nok bruke Guds eget sinn
Når en ateist bruker logikk og skepsis for å argumentere mot Gud, er det ironisk nok Gud som manifesterer seg gjennom det menneskelige sinnet og stiller disse spørsmålene.
30. Begrensninger ved falsifiserbarhet som argument mot Gud
Falsifiserbarhet er et relevant prinsipp i vanlig vitenskap, men det kan ikke anvendes på eksistensen i seg selv. Man kan ikke falsifisere sin egen eksistens. Falsifiserbarhet forutsetter kontingens, mens absolutt sannhet ikke kan falsifiseres.
31. Vitenskapens overfladiske engasjement med virkeligheten
Vitenskap opererer på et overfladisk nivå med konsepter og modeller og trenger aldri dypt inn i ontologien. Vitenskap antar ofte at virkeligheten er kontingent og ikke absolutt eller nødvendig.
32. Nødvendigheten av selvevidenthet, der eksistens (Gud) er det mest fundamentale
All epistemologi og metafysikk krever noe som er selvevident. Selv om ting som fornuft, logikk og matematikk ofte tas som selvevidente, er det mest fundamentale at man selv eksisterer og er bevisst. Grunnen til at Gud ikke kan bevises, er nettopp fordi Gud eksisterer; eksistens kan ikke bevises fordi det er det eneste selvevidente. Eksistens eksisterer for seg selv. Et bevis må selv eksistere for å bevise noe, så det kan ikke bevise eksistens. Gud er absolutt selvevidenthet, men dette krever intelligens for å erkjennes. Den ultimate løsningen er å erkjenne eksistens (Gud) som selvevident, da alt er eksistens.
33. Gudserkjennelse er mer direkte enn fornuft
For å akseptere et rasjonelt argument må man ta fornuftens gyldighet som selvevident. Gudserkjennelse gjennom direkte bevissthet er enda mer direkte og selvevident enn fornuften selv, da fornuften er en funksjon innenfor bevisstheten.
34. Bevissthet er forut for persepsjon
Selv om vitenskapen sier at persepsjon ikke kan stoles på, er bevissthet og Gud metafysisk forut for persepsjon. Det handler ikke om å persepsjonere Gud, men om direkte bevissthet om absolutt sannhet, som kan omgå persepsjon slik vi vanligvis forstår det.
35. Gudserkjennelse som direkte bevissthet hinsides persepsjon; vitenskap som en hallusinasjon
Den direkte bevisstheten om at dette øyeblikket er Gud, overskrider menneskelig persepsjon. Det er ikke den mystiske opplevelsen som er hallusinasjonen, men selve forestillingen om en fysisk, objektiv ytre verden og separate sinn. Eksistens er absolutt hallusinasjon, og det er Gud.
36. Skepsis som en identitet
Skeptikere skaper ofte en identitet ut av sin skepsis, noe som kan hindre dem i å erkjenne det absolutte. Ekte skepsis kulminerer i erkjennelsen av at man eksisterer som en absolutt hallusinasjon, som er Gud.
37. Forskjellen mellom min og vitenskapsmenns forståelse av virkelighet/Gud
Min opplevelse av tilværelsen er radikalt forskjellig fra en vitenskapsmanns. Jeg lever i Guds sinn og forstår at alt er hans egen mentale konstruksjon, mens vitenskapsmannen er "sovende" og tror på en ytre, fysisk verden.
38. Alt er Gud
Gud og bevissthet er ikke argumenter basert på vitenskapens mangler. Vitenskapen vil aldri forstå bevissthet fullt ut gjennom sine metoder; direkte erkjennelse er nødvendig. Alt er Gud; det finnes intet som ikke er Gud.
39. Bekjempelse av innvendingen om "mystifisering av bevissthet" og åndelige fenomener
Åndelige fenomener eksisterer, men mange opplever dem ikke på grunn av manglende utvikling av sinnet. Åndelighet handler ikke om fantastiske vesener, men om at selve den verdslige tilværelsen blir åndeliggjort når man erkjenner at eksistens er ånd.
40. Forskjellen fra den konvensjonelle kristne versjonen av Gud
Jeg kritiserer den kristne forståelsen av Gud som korrupt og villedende. Kristendommen har mistet den direkte bevisstheten om Gud og fremstiller en stråmann som selv vitenskapsmenn argumenterer mot . Jeg hevder å rydde opp i disse korrupsjonene ved å presentere en dypere forståelse av Gud basert på direkte erfaring.
41. Anbefaling om ateisme før oppvåkning og begrensningene ved tro
Før direkte erkjennelse anbefales ateisme som en rasjonell posisjon. Man bør imidlertid også være skeptisk til sin egen ateisme og utforske sannheten åpent. Man bør ikke bruke bevis for Gud for å opprettholde tro, da ikke-viten er nærmere sannheten. Tro føles kanskje bra, men hindrer dyp sannhetssøken.
42. Råd om å stille spørsmål til religiøse og skeptiske mennesker
Man bør stille direkte spørsmål om hvordan folk vet at Gud eksisterer, hva Gud er, og om de har en direkte opplevelse av Gud. Samtidig bør man ikke la seg villedes av vitenskapsmenn og skeptikere, som ofte mangler dypere forståelse av epistemologi og ontologi.
43. Belønningen for seriøs epistemologi og ontologi er gudserkjennelse
Ved å ta epistemologi og ontologi seriøst, kan man oppnå gudserkjennelse. Hvis man ikke gjør det, risikerer man å bli fanget i selvbedrag.
Hvordan argumenterer jeg for at logiske og vitenskapelige bevis for Guds eksistens er prinsipielt umulige?
Jeg argumenterer for at logiske og vitenskapelige bevis for Guds eksistens er prinsipielt umulige av flere grunner:
Begrensninger ved selve begrepet bevis: Jeg hevder at bevis er et begrenset begrep. Folk tar ofte for gitt hva bevis er, uten å stille spørsmål ved det. Vitenskapelig metode og logikk antas simplistisk av rasjonalister og ateister å kunne bevise alt som er sant om universet, men dette er en feilaktig antagelse.
Gud som et absolutt versus det relative: Gud er et absolutt fenomen, ikke et vanlig objekt i verden. Vitenskap og logikk, derimot, handler om relative og betingede ting, ikke det absolutte. Å forstå et absolutt/det absolutte er fundamentalt forskjellig fra å forstå det relative . Man kan ikke bruke relative metoder for å gripe det absolutte.
Indirekte kunnskap: Måtene vi har for å vite noe i verden, inkludert vitenskapelige eksperimenter og logiske argumenter, er ikke absolutte eller direkte. Et vitenskapelig eksperiment krever tolkning av resultater, og er basert på hypotetiske metafysiske forutsetninger. Logiske bevis kan utføres feilaktig, og selve det mentale maskineriet vi bruker kan være defekt.
Egoets rolle og selvbedrag: Egoet kan utnytte logikk og bevis for sine egne selviske formål, noe som gjør at selv tilsynelatende gyldige argumenter kan lede til feilaktige konklusjoner. Hvert logisk argument er sårbart for selvbedrag.
Avhengighet av premisser: Logiske syllogismer og argumenter krever alltid gyldige premisser. Problemet er at det ofte er uenighet om premissene, og mange premisser er ikke selvinnlysende. Logikk alene kan ikke avgjøre hva som er selvinnlysende. Alle premisser må til syvende og sist forankres i erfaring.
Subjektivitet ved bevis: Hva som utgjør et bevis er relativt og subjektivt. Ulike mennesker har ulike standarder for hva som er overbevisende bevis. Man kan ikke bare i abstrakt forstand kreve et vanntett bevis for Gud, fordi hva "vanntett" betyr varierer.
Begrensninger ved skepsis og kulturell betinging: Selv den mest ytterliggående skepsis kan være en form for selvbedrag, basert på kulturelle forutsetninger om hva som er plausibelt. Vitenskap, materialisme og rasjonalisme er ikke nøytrale, men kommer med metafysiske forutsetninger fra dagens kultur.
Gud som eksistens og bevissthet: Gud er eksistens selv og bevissthet. Dette er mer fundamentalt enn noe bevis. Bevissthet er nødvendig for å forstå noe som helst. Man kan ha bevissthet og eksistens uten fornuft, men ikke fornuft uten bevissthet og eksistens.
Bevis som et sekundært fenomen: Bevis og argumenter er andreordensfenomener, konstruert av mennesker ved hjelp av språk, tanker og konsepter. Gud, derimot, er mer grunnleggende enn den første orden av menneskelig erfaring; Gud er absolutt.
Intelligens og bevissthet er nødvendig: Logiske bevis krever intelligens, intuisjon og bevissthet. Hvis ens intelligens er for lav, vil det finnes sannheter man ikke kan fatte. Å gripe Gud krever en svært spesifikk type intelligens: eksistensiell, metafysisk og epistemisk intelligens.
Sannhet er større enn bevis: Det finnes ting som er sanne, men som ikke kan bevises logisk eller vitenskapelig. Gödels ufullstendighetsteoremer viser at det finnes matematiske og logiske sannheter som er umulige å bevise.
Analogi med personlig erfaring: Opplevelsen av Gud kan sammenlignes med en orgasme; man må oppleve det for å vite det, og når man opplever det, er det selvinnlysende på en måte som er vanskelig å bevise for andre som ikke har opplevd det.
Falsifiserbarhetens begrensninger: Falsifiserbarhet forutsetter kontingens, mens Guds eksistens er absolutt og nødvendig og kan ikke falsifiseres. Falsifiserbarhet fungerer på et overflatenivå av virkeligheten, men når ikke ned til selve ontologien.
Gud som absolutt sinn: Gud er absolutt sinn, og det finnes ingenting utenfor absolutt sinn. Derfor er ekstern validering av en Gud-realisering umulig.
Forutsetninger i vitenskapelige verdensbilder: Ateistiske og vitenskapelige verdensbilder har mange underliggende metafysiske og epistemiske forutsetninger som ofte ikke blir anerkjent.
Tro versus direkte forståelse av Gud
Jeg mener jo at å tro på Gud ikke er tilstrekkelig for forståelse fordi tro i seg selv indikerer en mangel på direkte kunnskap om Gud. Når man sier at man tror på Gud, innrømmer man implisitt at man ikke faktisk vet om Gud eksisterer. Hvis man visste at Gud eksisterte, ville det ikke være en tro.
Jeg mener også at tro kan være kontraproduktivt for å forstå Gud. De som tror på Gud, uten å ha en direkte bevissthet om Gud, vet egentlig ikke hva de snakker om. De tror derfor feilaktig at et logisk bevis kan lede til Gud, men det kan det ikke. Fordi de mangler direkte erfaring eller bevissthet om Gud, forstår de ikke dette.
Jeg ønsker også å understreke viktigheten av ærlig erkjennelse av "ikke-viten". Å innrømme at man ikke vet hva Gud er, eller om Gud eksisterer, er et fundamentalt utgangspunkt for seriøs filosofi og sannhetssøken. Uten denne erkjennelsen vil man bare gjenta sine egne forutgående antakelser og tro.
Forståelse av Gud krever en direkte bevissthet eller erfaring, ikke bare en intellektuell aksept av en påstand. Dette er en vesentlig forskjell fra tro. Tro er indirekte, mens direkte bevissthet er umiddelbar erfaring. Det handler ikke bare om å tro på en påstand om at Gud eksisterer. Det krever en dyp penetrering av eksistensen med sinnet – et værensnivå, en deltakende erkjennelse. Dette krever en oppgradering av bevisstheten og sinnet for å kunne se dypere inn i den ultimate naturen av virkeligheten.
Ateister som avviser å ha en blindhet for åndelige fenomener og klamrer seg til en materialistisk ramme, gjør dette på grunn av manglende intelligens til å se hvordan deres eget sinn lurer dem. Det krever betydelig intelligens å innse at selve hjernen kan være en hallusinasjon. Hvis man ikke har en direkte bevissthet om Gud, så finnes det ingen Gud for deg. Tro alene er for kortsiktig og hindrer den dype, seriøse sannhetssøkingen som er nødvendig for å realisere Gud
Hvilken rolle spiller bevissthet i erkjennelsen av Gud?
Bevissthet spiller en avgjørende og fundamental rolle i erkjennelsen av Gud. Her er en forklaring på hvorfor:
Nødvendig for all forståelse: Ingenting kan forstås uten bevissthet, inkludert vitenskap, matematikk og logikk. Selv det å vri på en dørlås krever bevissthet. Derfor er bevissthet en nødvendig forutsetning for enhver form for erkjennelse, inkludert erkjennelsen av Gud. • Forståelse av Gud krever bevissthet:
Forståelse av Gud krever bevissthet: Uten tilstrekkelig bevissthet er det umulig å gripe hva Gud er. •
Direkte bevissthet kontra tro: Jeg skiller mellom tro og direkte bevissthet. Tro er ikke tilstrekkelig for forståelse. Erkjenning av Gud krever en direkte bevissthet eller erfaring, ikke bare en intellektuell aksept.
Gud som absolutt sinn: Gud defineres som et "uendelig sinn". For å erkjenne dette uendelige sinnet, må ens egen bevissthet være tilstrekkelig utviklet.
Bevissthetens nivå og erkjennelse: Ulike nivåer av bevissthet tillater forståelse av ulike sannheter. Akkurat som en bavian ikke kan forstå 1 + 1 = 2 på grunn av manglende intelligens, kan mangel på bevissthet hindre erkjennelsen av Gud. Jo høyere bevissthet, desto mer komplekse sannheter kan gripes.
Å bli Gud for å kjenne Gud: For å virkelig gripe Gud, er det ikke nok å bare bli presentert for bevis eller ha en opplevelse av Gud. Jeg hevder at man må "bli Gud", forene seg med Guds intelligens, slik at Gud kan gi deg sin intelligens og du kan erkjenne ditt eget selv.
Bevissthet om eksistens: Gud er identisk med eksistens. Erkjenning av Gud krever en bevissthet om selve eksistensen og dens dype natur, som jeg vil beskrive som "ren absolutt tomhet" som likevel er eksistens.
Mer fundamentalt enn fornuft: Erkjenning av Gud gjennom direkte bevissthet er mer direkte og selvinnlysende enn gyldigheten av fornuft. Dette er fordi fornuft er en funksjon innenfor bevisstheten; man kan ha bevissthet uten fornuft, men ikke fornuft uten bevissthet. •
Forbi persepsjon: Den direkte bevisstheten om Gud som jeg beskriver, transcenderer vanlig menneskelig persepsjon.
Bevissthet om hallusinasjon: Erkjenning av Gud innebærer å forstå at den fysiske, objektive verden er en hallusinasjon. Dette krever et høyt nivå av bevissthet som går utover vanlig skeptisisme.
Sammenfattende er bevissthet selve nøkkelen til erkjennelsen av Gud. Det er ikke bare en passiv mottaker av informasjon, men en aktiv og nødvendig betingelse for å kunne gripe Guds natur som uendelig sinn og absolutt eksistens. Uten en tilstrekkelig utviklet og direkte bevissthet, vil Gud forbli uhåndgripelig og utenfor ens forståelse