Hvem skapte Gud?

Hvem skapte Gud?

Det er et ulogisk spørsmål

Av Don Batten

                                                                                                                                                                                                    Oversatt til norsk av Peter Næss

Ateister stiller ofte dette spørsmålet for å begrunne sin vantro. Bertrand Russell (1872-1970), en berømt britisk filosof, fremsatte dette som sin første innvending i sitt innflytelsesrike lille essay «Why I am not a Christian». 1 Dagens ateister gjentar innvendingen, blant annet Richard Dawkins (The God Delusion) og Australias egen Philip Adams, som på Global Atheists' Congress i Melbourne i Australia i 2010 sa følgende
«Det store argumentet for Gud var at det måtte ha vært en skapelse, en begynnelse. ... Men min innvending var enkel. Hvis Gud var begynnelsen, hvem var det da som skapte Gud?" 2

«Hvis en skapende Gud har blitt skapt av en skaper, må denne skaperen også ha en skaper som igjen trenger en skaper ... som en uendelig kjede av fallende dominobrikker, noe som er en umulighet».

Universet har en begynnelse, det er det nesten ingen som bestrider, for termodynamikkens lover krever det.
Noen har foreslått at et univers føder et annet, men heller ikke her kan det være en uendelig rekke av slike fødsler og dødsfall, ettersom hver syklus må ha mindre energi tilgjengelig enn den forrige, og hvis dette hadde pågått i all evighet, ville alt allerede ha dødd ut.

Det må ha vært en begynnelse

Et av de mest etablerte prinsippene innen logikk/vitenskap/virkelighet er kausalitetsprinsippet: Alt som har en begynnelse, har en tilstrekkelig årsak. Prinsippet er ikke: «Alt har en årsak»; Bertrand Russell formulerte det feil. Nei, prinsippet er: «Alt som har en begynnelse, har en tilstrekkelig årsak». Bare et øyeblikks ettertanke bekrefter dette - noe som ikke hadde noen begynnelse, trenger ingen årsak. Videre må en årsak være tilstrekkelig, eller adekvat. «Du ble funnet i en kålåker» er ikke en tilstrekkelig forklaring på din eksistens.
Dette prinsippet om årsakssammenheng er så grunnleggende at hvis jeg sa at stolen du sitter på, som må ha hatt en begynnelse, bare ble til uten noen årsak, ville du med rette kunne tro at jeg trengte en psykiatrisk vurdering!

Dagens ateister, som liker å bruke ord som «rasjonell», «fornuftig» og «vitenskapelig» for å beskrive sin tro, mener at den største begynnelsen av alle - universets begynnelse - ikke hadde noen som helst årsak! Noen innrømmer at det er et problem, men de hevder at det å si «Gud gjorde det» ikke forklarer noe som helst, fordi man da må forklare hvor Gud kom fra. Men er dette en gyldig innvending?

Hva er det som må være årsaken til Universet?

Årsaken til universet må ha vært ikke-materiell, for hvis årsaken var materiell/naturlig, ville den vært underlagt de samme lovene om forfall som universet. Det betyr at det selv måtte ha hatt en begynnelse, og da har man det samme problemet som med sykluser av universets fødsel og død. Årsaken til universets begynnelse må altså ha vært overnaturlig, dvs. ikke-materiell eller åndelig - en årsak utenfor rom-materie/tid. En slik årsak ville ikke være underlagt loven om forfall og ville derfor ikke ha noen begynnelse. Det vil si at årsaken måtte være evig ånd.

Videre måtte årsaken til universet være utrolig mektig; universets størrelse og energi til sammen vitner om en slik kraft; det måtte finnes en tilstrekkelig årsak.

Det høres ut som Bibelens Gud i mine ører. Bibelen åpenbarer universets Skaper som:

evig
Før fjellene ble til, eller før du noen gang dannet jorden og verden, fra evighet til evighet er du Gud. (Salme 90:2)

allmektig
Din, Herre, er storheten og makten og herligheten og seieren og majesteten, for alt som er i himmelen og på jorden, er ditt. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyet som hodet over alle. Både rikdom og ære kommer fra deg, og du hersker over alt. I din hånd er makt og kraft, og i din hånd er det å gjøre stor og å gi styrke til alle. (1 Krønikebok 29,11-12)

ånd (ikke-materiell)
Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. (Johannes 4:24)
Legg merke til at Bibelen sier: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» (1. Mosebok 1,1). Her skapte Gud selve tiden. Bare En som er utenfor tiden, det vil si tidløs, eller evig, kunne gjøre dette.
Å spørre hvor en som er evig, en som ikke hadde noen begynnelse, kom fra («Hvem skapte Gud?»), er som å spørre: «Hvem er ungkaren gift med?» Det er et irrasjonelt spørsmål.
Bibelen stemmer overens med virkeligheten, noe som ikke er overraskende når vi tenker på at den hevder å være fra Skaperen selv.

To «store begynnelser» - uten noen grunn!

De som avviser Skaperen, må ikke bare tro at energi/materie oppsto uten noen årsak; de må også tro at livet selv oppsto uten en adekvat årsak.

Selv det enkleste encellede liv er utrolig komplekst. En beskjeden bakterie er full av utrolig sofistikerte nanomaskiner som den trenger for å leve. 3 En celle trenger minst over 400 forskjellige proteiner for å lage de maskinene som er helt nødvendige for liv. 4 Hvordan kan disse proteinbaserte maskinene lage seg selv, selv om alle de riktige ingrediensene (20 forskjellige aminosyrer, men mange av hver) kunne lage seg selv? Aminosyrene, ofte tusenvis av dem, må settes sammen i riktig rekkefølge for at hvert protein skal fungere.
Tenk bare på en essensiell maskin som kopierer DNA-instruksjonene for å lage hvert protein. 5 La oss så ta bare én proteinkomponent i denne maskinen, mindre enn 10 % av den totale mengden. Dette proteinet består av 329 aminosyrer. Hvor stor er sjansen for å få dette ene proteinet ved en tilfeldighet, forutsatt at de riktige, og bare de riktige, aminosyreingrediensene var til stede? Regn det ut på denne måten: ⅟₂₀ × ⅟₂₀ × ⅟₂₀⅟₂₀ ... 329 ganger!6 Dette er en sannsynlighet på 1 av 10428 ... et tall med 428 nuller etter 1-tallet! Selv om hvert atom i universet (1080 - et tall med 80 nuller) representerte et eksperiment for hver eneste mulige molekylære vibrasjon (1012 per sekund) i universets antatte evolusjonære alder (14 milliarder år = 1018 sekunder), ville dette «bare» gi 10110 eksperimenter - langt, langt under det antallet som trengs for å ha en spøkelsesaktig sjanse til å få bare dette ene proteinet til å dannes, 7 for ikke å snakke om de over 400 andre som trengs.

Det er ikke rart at Richard Dawkins innrømmer at forskere kanskje aldri vil finne ut hvordan liv kan oppstå gjennom naturlige prosesser. Likevel avviser han skapelsesforklaringen av den feilaktige grunnen ovenfor.
Hva slags årsak er tilstrekkelig for å forklare livets opprinnelse? Årsaken må være utrolig intelligent - langt utover vår intelligens. Vi beundrer forskerne som oppdager nanoteknologien i levende ting - og det er et forbløffende foretagende. Men hva med Den som oppfant disse tingene? Hvor mye mer intelligent er ikke Han? Dette minner meg om et annet kjennetegn ved den Gud som Bibelen åpenbarer: Han er allvitende (allvitende). Se Salme 139,2-6; Jesaja 40,13-14.

Vi vet nok om Skaperen fra Hans skaperverk til å være «uten unnskyldning». Romerne 1:18-22 sier,
«For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos menneskene, som i sin urettferdighet undertrykker sannheten. For det som kan kjennes om Gud, er klart for dem, fordi Gud har vist det for dem. For hans usynlige egenskaper, nemlig hans evige makt og guddommelige vesen, har helt siden verdens skapelse vært tydelig å se i det skapte. Derfor er de uten unnskyldning. For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud og takket ham ikke, men de ble uforstandige i sin tenkning, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De hevdet å være kloke, men ble dårer ... »

Og her forklarer Bibelen hvorfor ellers intelligente mennesker velger å tro på umulige ting - at først universet, og deretter livet, bare dukket opp uten noen adekvat årsak. De velger ulogisk nok å akseptere at deres to «store begynnelser» ikke hadde noen tilstrekkelig årsak, i stedet for å anerkjenne og ære sin Skaper.

Referanser og noter:

1. Bertrand Russell er respektert for sine ferdigheter i logikk og filosofi, særlig når det gjelder matematikk, men dette utspillet mot Gud er overhodet ikke logisk. Gå tilbake til teksten.
2. Adams, P., The atheist delusion (en redigert versjon av en tale Phillip Adams holdt på Global Atheist Convention i 2010); abc.net.au/news/2010-03-19/the-atheist-delusion/370688. Gå tilbake til teksten.
3. Smith, C., Fantastisk reise: Can the theory of evolution stand the test of modern science?», Creation 30(1):20-23, 2007; creation.com/fantastic-voyage. Gå tilbake til teksten.
4. Dette er minimumskravet for selvreproduserende liv, noe som er nødvendig før evolusjonen i det hele tatt kan komme i gang i teorien. Se Sarfati, J., Hvor enkelt kan livet være? 14. februar 2006. Gå tilbake til teksten.
5. RNA-polymerase; se www.mun.ca/biochem/courses/3107/Lectures/Topics/RNAP_bacterial.html. Gå tilbake til teksten.
6. Det er litt fleksibilitet i rekkefølgen, så den kan være litt mindre enn 329, men ikke mye mindre, og jeg har valgt bare 10 % av en molekylær maskin for å illustrere poenget. For en detaljert studie av hvor mye fleksibilitet det er i aminosyrerekkefølgen for et funksjonelt protein, se: Truman, R., The ubiquitin protein: chance or design? Journal of Creation 19(3):116-127, 2005; creation.com/ubiquitin. Gå tilbake til teksten.
7. Selv om universet skulle være 10 ganger større og 10 ganger eldre, blir det bare 10112 eksperimenter. Uansett hvordan du vrir og vender på tallene, blir antallet mulige eksperimenter altfor lavt.

Dr. Donald James Batten er født og oppvokst på landsbygda i Australia, og ble kristen som 10-åring takket være en gatepredikant. Han hadde hørt en kommentar fra en zoolog, og han innså at «evolusjon egentlig er et trossystem som gir seg ut for å være vitenskap». Han er nå skapelsesevangelist og arbeider for Creation Ministries International i Australia, hvor han er administrerende direktør og en viktig bidragsyter til deres magasin Creation og deres tekniske Journal of Creation.
Don Batten har en doktorgrad i plantefysiologi fra University of Sydney.