Hva er analytisk idealisme? Av Peter Næss

Analytisk idealisme er et filosofisk syn som hevder at virkelighetens grunnleggende natur er mental eller opplevelsesmessig, snarere enn rent fysisk eller materiell. Enkelt sagt går det ut på at bevissthet eller sinn er den primære byggesteinen i universet, ikke materie.

1. Det finnes en objektiv virkelighet som er uavhengig av våre individuelle sinn, men denne virkeligheten er av mental eller erfaringsmessig art, ikke fysisk.

2. Den fysiske verden vi oppfatter, inkludert objekter, felt og fysiske lover, oppstår som et resultat av at sinnet vårt interagerer med og tolker den underliggende mentale virkeligheten.

3. Bevissthet er ikke bare en fremvoksende egenskap ved materien, men snarere den grunnleggende essensen som materien og den fysiske verden oppstår fra.

4. Vårt individuelle sinn er en del av et større, transpersonlig bevissthetsfelt eller «mind-at-large» som gir opphav til den felles objektive virkeligheten vi opplever.

5. Selv om den analytiske idealismen er vitenskapelig og naturalistisk, avviker den fra det vanlige fysikalistiske synet ved å hevde at bevissthet, og ikke materien, er den primære virkeligheten.

Analytisk idealisme går i hovedsak ut på at det fysiske universet vi opplever, er en slags felles transpersonlig drøm eller projeksjon som springer ut av et underliggende bevissthetsfelt, snarere enn å være rent materielt eller fysisk. Den analytiske idealismen tilbyr et alternativt metafysisk rammeverk til fysikalismen, samtidig som den er forankret i fornuft, empirisme og konseptuell nøkternhet.