Hva du er og hva du definitivt ikke er

19/11/2024

Hva du er og hva du definitivt ikke er

Av Peter Næss

Vi er ikke våre tanker: En Forklaring

Jeg argumenterer sterkt for at vi ikke er våre tanker. Jeg bygger dette argumentet på flere sentrale observasjoner:

Tanker oppstår og forsvinner: Tankene våre er i konstant fluks. De dukker opp tilsynelatende fra ingenting, dveler en kort stund i bevisstheten vår, og forsvinner deretter. Vi har mellom 40-50 000 tanker i løpet av en dag, og de fleste er ubevisste og automatiske.
Mangel på kontroll: Vi har i liten grad kontroll over hvilke tanker som dukker opp. Tankene kommer og går uten at vi bevisst velger dem.
Tanker er upersonlige: Tanker har ingen kraft i seg selv. Den samme tanken kan utløse ulike følelser hos forskjellige personer, noe som indikerer at det er vi som gir tanken kraft gjennom vår oppmerksomhet.

Jeg bruker gjerne en analogi for å illustrere poenget mitt: Hjernen er som en radio som hele tiden sender ut signaler. Vi er ikke radioen, men den som lytter til sendingene. På samme måte er vi ikke tankene, men bevisstheten som observerer dem.

Hvis vi var tankene våre, ville vi jo også forsvinne når tankene forsvant. Men vi gjør jo ikke det, bevisstheten forblir konstant, uavhengig av tankenes flyktige natur.

Konklusjon:

Mitt argument understreker at vi er noe mer enn våre tanker. Vi er bevisstheten som er vitne til tankene, og denne bevisstheten er konstant og uforanderlig.

Manglende Kontroll over Kroppen

Jeg argumenterer for at vi ikke kan kontrollere kroppen vår, og bruker gjerne flere eksempler for å underbygge dette.

Kroppens konstante forandring: Kroppen er i en kontinuerlig transformasjon, fra vi er barn til vi blir gamle. Denne prosessen er uavhengig av vår vilje. Vi kan ikke stoppe aldringsprosessen eller bestemme hvordan kroppen skal utvikle seg.
Mangel på kontroll over indre prosesser: Vi har ikke kontroll over de komplekse systemene som styrer kroppen vår, som det endokrine systemet (hormoner), fordøyelsessystemet og nervesystemet. Disse systemene fungerer autonomt, uten vår bevisste kontroll.
Celleproduksjon: Kroppen produserer millioner av nye celler hvert sekund, en prosess som vi ikke har noen innflytelse over.

Et poeng er jo at hvis vi virkelig eide kroppen, ville vi også kunne kontrollere den. Men vår mangel på kontroll over disse grunnleggende prosessene viser at vi ikke er kroppen, men heller noe mer enn det.

Forskjellen mellom Bevissthet og Ego

Jeg skiller tydelig mellom Bevissthet og egoet, og presenterer dem som grunnleggende forskjellige aspekter ved vår eksistens.

Bevisstheten:

Beskrives som et "stort, åpent rom", uforanderlig og konstant.
Er observatøren som ser tanker, følelser og opplevelser, komme og gå.
Forblir upåvirket og "kan ikke bli opprørt og såret".
Representerer vår sanne natur, uavhengig av kroppens forandringer, tankenes flyktighet eller personlighetens tilpasningsevne.

Egoet:

Er et "konstruert 'jeg'", et fiktivt bilde av oss selv.
Bygger på en "historie" vi forteller oss selv om hvem vi er.
Er kilde til lidelse, da det reagerer på sårende ord og opplevelser med opprørthet og forsvar.
Eksisterer ikke i virkeligheten, men er en illusjon vi klamrer oss til.

Jeg understreker at vifeilaktig identifiserer oss med egoet, og bruker store deler av livet på å tenke, føle og reagere på vegne av dette konstruerte "jeget".

Dette fører til lidelse, da egoet er sårbart og knyttet til en konstant kamp for å beskytte og forsterke sin illusoriske identitet.

Når vi "ser etter" dette egoet, finner vi det ikke. Det er ikke i kroppen, tankene eller bevisstheten. Erkjennelsen av egoets illusoriske natur kan føre til en frigjøring fra lidelse, da vi ikke lenger identifiserer oss med det reaktive og sårbare "jeget".

I stedet for kan vi "innta en 'posisjon' som Bevissthet", og handle ut fra en dypere forståelse av vår sanne natur. Dette innebærer ikke at vi blir passive eller likegyldige, men at vi responderer på livet med "kjærlighet og forståelse. Og sannhet.

Personlighet som en Fleksibel Konstruksjon

Jeg argumenterer for at personlighet ikke er en fast og uforanderlig del av oss, men heller en fleksibel konstruksjon som tilpasses ulike situasjoner og relasjoner.Jeg beskriver ofte personlighet som en "haug med tanker" om hvem vi er, tanker som er i konstant endring.

Jeg ønsker å fremheve at vi endrer vår "personlighet" avhengig av hvem vi samhandler med. Vi presenterer en annen side av oss selv til vår mor enn til vår bestevenn, kjæreste eller sjef. Denne tilpasningsevnen, mener jeg, viser at personlighet ikke er en kjerneegenskap, men snarere et sett med roller og atferdsmønstre vi tar på oss.

Å ikle seg ulike personligheter i ulike situasjoner er ikke nødvendigvis negativt. Det kan være en naturlig del av sosial interaksjon og tilpasning. Problemet oppstår når vi feilaktig tror at disse ulike personlighetene ER oss. Å identifisere seg for sterkt med disse konstruerte rollene kan være begrensende og hindre oss i å se vår sanne natur, som er bevisstheten som observerer alle disse forandringene.

Jeg bruker gjerne en analogi for å illustrere poenget sitt: personlighet er som klær vi tar på oss. Vi kan endre antrekk avhengig av anledning og selskap, men klærne representerer ikke vårt sanne jeg. På samme måte er personlighet en ytre fasade, mens bevisstheten er den konstante og uforanderlige kjernen i vår eksistens.

Bevissthetens Uforanderlighet

Jeg argumenterer for at bevisstheten er uforanderlig, i motsetning til kroppen, tankene og følelsene. Jeg bruker flere sammenligninger og observasjoner for å underbygge dette:

Bevisstheten som et rom: Bevisstheten kan beskrives som et "stort, åpent rom". I likhet med et fysisk rom, forblir bevisstheten uforandret, uavhengig av hva som skjer i det. Tanker, følelser og opplevelser er som møbler som kan flyttes rundt eller byttes ut i rommet, men rommet selv forblir det samme.
Bevisstheten som en observatør: Bevisstheten er den som ser tankene komme og gå, og følelsene skifte. Den er vitne til alle disse forandringene, uten å selv bli forandret. Akkurat som tilskueren på en film forblir den samme, selv om handlingen på skjermen endrer seg.
Kontrast til kroppens forgjengelighet: Kroppen er i konstant endring, fra fødsel til død. Den er underlagt aldring, sykdom og forfall, og vi har begrenset kontroll over disse prosessene. Bevisstheten, derimot, forblir uforandret gjennom alle disse stadiene.
Uavhengighet fra tanker og følelser: Tanker og følelser er flyktige og foranderlige. De oppstår og forsvinner, ofte uten at vi har kontroll over dem. Hvis bevisstheten var identisk med tankene og følelsene, ville den også vært like ustabil. Men bevisstheten er konstant og uavhengig av disse fluktuasjonene.
Personlighetens foranderlighet: Vi ikler oss ulike "personligheter" i ulike situasjoner, avhengig av hvem vi er med og hva vi gjør. Denne foranderligheten viser at personlighet er en konstruksjon, ikke vår sanne natur. Bevisstheten, derimot, er den konstante faktoren som observerer alle disse endringene i personlighet.

Oppsummering:

Mitt argument for bevissthetens uforanderlighet bygger på kontrasten mellom den konstante bevisstheten og de foranderlige aspektene ved vår eksistens: kropp, tanker, følelser og personlighet. Bevisstheten er den uforanderlige observatøren som forblir den samme, uavhengig av hva som skjer i "rommet" av vår erfaring.

Identitet som en Konstruksjon

Jeg argumenterer for at identitet er noe vi konstruerer, og ikke en fast, biologisk størrelse, gjennom en systematisk analyse av ulike aspekter ved oss selv. Jeg starter med å påpeke at vi ikke er kroppen vår, da vi har begrenset kontroll over kroppens funksjoner og forandringer. Kroppen er i konstant endring, fra celleproduksjon til aldring, uten at vi har kontroll over disse prosessene.

Tanker og følelser er heller ikke vår identitet. Tanker oppstår og forsvinner, uten at vi bevisst kontrollerer dem. Følelser er også i konstant fluks, fra glede til tristhet, og vi er vitner til disse endringene uten å være dem.

Jeg bruker gjerne et eksempel med sårende ord for å illustrere dette poenget. Det er ikke bevisstheten som blir såret, men et konstruert "jeg" som reagerer. Dette "jeget" er en historie vi forteller oss selv om hvem vi er, og det er dette oppkonstruerte «jeget» som blir såret, ikke vår egentlige bevissthet.

Jeg argumenterer videre for at dette konstruerte "jeget" ikke eksisterer i virkeligheten. Når vi prøver å finne dette "jeget", finner vi det ikke. Vi kan ikke finne det i kroppen, tankene eller bevisstheten.

Personlighet er også en konstruksjon. Vi endrer vår personlighet avhengig av hvem vi samhandler med. Personlighet er bare en samling tanker om hvem vi er, og disse tankene er i konstant endring.

Til slutt konkluderer jeg med at vi er bevisstheten som observerer alle disse fenomenene. Vi er ikke kroppen, tankene, følelsene eller personligheten. Vi er bevisstheten som er vitne til alt dette. Denne bevisstheten er vår sanne identitet, og den er ikke en fast størrelse, men en åpen og fleksibel tilstand.

Hei, jeg har ett navn - Peter Næss. Men, det er ikke hvem jeg er, altså navnet mitt. Det sier også lite om hva jeg er. Men, som deg, er jeg uendelig bevissthet manifestert/materialisert som midlertidig form, som menneske. Som menneske har jeg alltid vært interessert i å finne ut av hva jeg er, og hvorfor jeg er. Jeg har studert og lest utallige bøker, artikler, essays og intervjuer om nevrovitenskap, bevissthetsvitenskap, religionsfilosofi, metafysikk (ontologi), og realitetsvitenskap i snart 10 år, nå (2024), og det har resultert i en rekke egne og oversatte essays, intervjuer og artikler om nettopp bevissthet, spiritualitet, idealisme, psykologi, mental helse osv. Jeg har siden tidlig i tenårene stilt eksistensielle spørsmål - hva er bak/skaperen av "alt som er", hva er meningen med...alt? Hvorfor er jeg den jeg er? Hva er virkelighetens fundamentale natur? Jeg fattet også tidlig interesse for religion, spiritualitet, psykologi, ontologi, metafysikk og filosofi.