Hjernen skaper ikke bevisstheten: vitenskapelig bevis

Av Marco Biagini                                                                                                Oversatt til norsk av Peter Næss

Jeg er fysiker, og jeg vil forklare hvorfor vår vitenskapelige kunnskap motbeviser ideen om at bevissthet genereres av hjernen og at opphavet til våre mentale opplevelser er fysisk/biologisk.

Min argumentasjon viser at hjerneprosesser ikke er en tilstrekkelig betingelse for bevissthetens eksistens, og at bevissthetens eksistens forutsetter at det finnes et udelelig, ikke-fysisk element i oss, det som vanligvis kalles sjel eller ånd.

Innledende betraktninger: Begrepet mengde refererer til noe som har en iboende konseptuell og subjektiv natur og innebærer et vilkårlig valg av hvilke elementer som skal inkluderes i mengden; det som objektivt sett eksisterer, er bare de enkelte elementene (der én person ser en mengde elementer, kan en annen person bare se elementer som ikke er relatert til hverandre i sin individualitet). Når vi definerer en mengde, er det faktisk som å tegne en imaginær linje som skiller noen elementer fra alle de andre elementene; denne imaginære linjen eksisterer åpenbart ikke fysisk, uavhengig av vårt sinn, og derfor er enhver mengde bare en abstrakt idé, og ikke en fysisk enhet, og det samme gjelder alle dens egenskaper. Tilsvarende betraktninger kan gjøres for en sekvens av elementære prosesser; sekvens er et subjektivt og abstrakt begrep.

Bevissthet er en forutsetning for eksistensen av subjektivitet/vilkårlighet og abstraksjoner, og derfor kan ikke bevissthet i seg selv være et abstrakt begrep. (Vi kan selvsagt tenke oss begrepet bevissthet, men begrepet bevissthet er ikke faktisk bevissthet. Med ordet bevissthet sikter jeg ikke til selvbevissthet, men til egenskapen å være bevisst = å ha mentale opplevelser som fornemmelser, følelser, tanker, minner og til og med drømmer).

Av ovenstående betraktninger følger det at bare udelelige elementer kan eksistere objektivt og uavhengig av bevissthet, og følgelig kan bevissthet bare eksistere som en egenskap ved et udelelig element. Videre må denne udelelige enheten samhandle globalt med hjerneprosesser, fordi vi vet at det er en sammenheng mellom hjerneprosesser og bevissthet. Denne udelelige enheten er ikke fysisk, siden det ifølge fysikkens lover ikke finnes noen fysisk enhet med slike egenskaper; derfor tilsvarer denne udelelige enheten det som tradisjonelt kalles sjel eller ånd.

Sjelen er det manglende elementet som globalt tolker de forskjellige elementære fysiske prosessene som foregår på separate steder i hjernen, som en enhetlig mental opplevelse.

"Hjernen" eksisterer ikke objektivt og fysisk som en enkelt enhet, og enheten "hjerne" er kun en konseptuell modell. Vi skaper begrepet hjerne ved vilkårlig å "skille" den fra alt annet og ved vilkårlig å betrakte en mengde kvantepartikler under ett som en helhet; denne utskillelsen skjer ikke på grunnlag av fysikkens lover, men ved hjelp av tilfeldige, vilkårlige kriterier, uavhengig av fysikkens lover.

Videre består hjerneprosesser av mange parallelle sekvenser av vanlige elementære fysiske prosesser. Det finnes ingen direkte forbindelse mellom de ulike punktene i hjernen, og slike forbindelser er bare en konseptuell modell som brukes til å beskrive sekvenser av mange forskjellige fysiske prosesser; å tolke disse sekvensene som en enhetlig prosess eller forbindelse er en vilkårlig handling, og slike forbindelser eksisterer bare i vår fantasi og ikke i den fysiske virkeligheten. Å betrakte bevissthet som en egenskap ved en hel sekvens av elementære prosesser innebærer faktisk en vilkårlig definisjon av hele sekvensen; hele sekvensen som helhet er en vilkårlig, abstrakt idé, og ikke en faktisk fysisk entitet.

Fysikalisme/naturalisme er basert på troen på at bevissthet er en emergent egenskap ved hjernen. En emergent egenskap er imidlertid definert som en egenskap som besittes av et sett av elementer som de enkelte komponentene ikke har; mine argumenter viser at denne definisjonen innebærer at emergente egenskaper kun er subjektive, abstrakte begreper, og at bevissthet derfor ikke kan være en emergent egenskap.

Faktisk er alle de påståtte emergente egenskapene bare forenklede og omtrentlige beskrivelser eller subjektive/vilkårlige klassifiseringer av underliggende fysiske prosesser eller egenskaper, som beskrives direkte av fysikkens fundamentale lover alene, uten å involvere noen emergente egenskaper (vilkårlighet/subjektivitet er involvert når mer enn ett alternativ er mulig; i dette tilfellet mer enn én mulig beskrivelse). En omtrentlig beskrivelse er bare en abstrakt idé, og det finnes ingen faktisk entitet i seg selv som tilsvarer den omtrentlig beskrivelsen, rett og slett fordi en faktisk entitet er akkurat det den er, og ikke en omtrentlig beskrivelse av seg selv. Det som fysisk eksisterer, er de underliggende fysiske prosessene og ikke de emergente egenskapene (=subjektive klassifikasjoner eller tilnærmede beskrivelser). Dette betyr at emergente egenskaper ikke refererer til virkeligheten selv, men til et vilkårlig abstrakt begrep (den tilnærmede konseptuelle modellen av virkeligheten).

Med andre ord er emergens ikke noe annet enn en kognitiv konstruksjon som påføres materien for taksonomiske formål, og erkjennelse i seg selv kan bare komme fra et bevisst sinn; så emergens kan aldri forklare bevissthet, ettersom det i seg selv er underforstått av bevissthet. På et grunnleggende materielt nivå finnes det ingen hjerne, intet hjerte eller grupper eller sett på et høyere nivå, men bare fundamentale partikler som interagerer.

Den italienske faststofffysikeren Marco Biagini forklarte nylig i et intervju:

"Bevisstheten er verken en egenskap ved materien eller ved noen fysisk, kjemisk eller biologisk prosess." Vi trenger ikke vitenskapen for å bevise sjelens eksistens.

Bevissthetens og sjelens natur

Vitenskapen kan ikke gjøre rede for eksistensen av vår selvinnlysende bevissthet uten å innrømme eksistensen av en immateriell (dvs. ikke-fysisk) sjel i oss - selve vår identifikasjon som et vesen med bevissthet.
Vitenskapens uforanderlige lover er nyttige for å undersøke naturfenomener (dvs. fysiske, kjemiske og biologiske data), men bevisstheten er ikke kvantifiserbar. Den har ingen deler som kan dissekeres, og hvis det finnes et gen som er ansvarlig for den, har Human Genome Project ennå ikke identifisert det. Vi må være forberedt på at det ikke finnes noen fysisk årsak til utviklingen av menneskets bevissthet. Alle andre ikke-menneskelige skapninger siden tidenes morgen har klart seg ganske bra uten å ha blitt unødig belastet og begrenset på grunn av den. Det passer ikke inn i den materialistiske modellen. Evolusjonen kan heller ikke forklare det. Siden evolusjonen ikke har gitt oss bevisstheten, må vi lete et annet sted etter dens opprinnelse. Siden det ikke er noe naturlig som har frembrakt vår bevissthet, må vi lete utenfor naturen, i noe overnaturlig, etter svar. Bevisstheten er dermed det mest direkte beviset på eksistensen av vår sjel og av Gud, sjelens Skaper, vårt indre selv.

Marco Biagini, Ph.d. i Faststofffysikk, er forfatter av mange vitenskapelige artikler i de mest anerkjente internasjonale tidsskriftene innen fysikk.