Et lite dypdykk inn i boken "Rationalist-spirituality-an-exploration-of-the-meaning-of-life-and-existence-informed-by-logic-and-science" av Bernardo Kastrup.

Et lite dypdykk inn i boken "Rationalist-spirituality-an-exploration-of-the-meaning-of-life-and-existence-informed-by-logic-and-science" av Bernardo Kastrup.

Av Peter Næss, 30.10.2024

Boken forsøker å finne en rasjonell forklaring på livets mening ved å bruke logikk og vitenskap. Den tar for seg spørsmål om bevissthetens natur, universets potensial og forholdet mellom vår individuelle bevissthet og den universelle bevisstheten.

Kastrups beskrivelse av Bevissthet i boken

Kastrup beskriver bevissthet som en grunnleggende egenskap ved naturen, og argumenterer for at den er ikke-materiell og eksisterer uavhengig av den fysiske hjernen. Han mener at bevissthet er kilden til all eksistens og at universet vi opplever er et produkt av bevissthet, ikke omvendt.

Her er noen nøkkelpunkter i Kastrups beskrivelse av bevissthet:

Bevissthet som grunnlag for eksistens: Kastrup bruker både filosofiske og vitenskapelige argumenter for å støtte ideen om bevissthetens forrang. Han viser til Wigners tolkning av kvantemekanikk, som postulerer at bevissthet er nødvendig for at materiell virkelighet skal eksistere. Han argumenterer også for at vi ikke har direkte tilgang til objektiv virkelighet, men bare til indirekte «hjernemodeller» av virkeligheten, noe som impliserer at bevissthet går forut for materiell eksistens.

Hjernen som en mottaker for bevissthet: Kastrup foreslår at hjernen ikke genererer bevissthet, men fungerer som en mottaker ("transceiver") for ikke-materiell bevissthet. Denne mottakermodellen tillater toveiskommunikasjon mellom bevissthet og den materielle verden

Bevissthetsberikelse: Kastrup mener at universets ultimate mål er å berike bevisstheten med forståelse og selvinnsikt. Denne berikelsen skjer gjennom en tilsynelatende fragmentering av bevissthet, hvor individuelle bevisstheter er begrenset til fysiske mottakere (hjernen). Denne fragmenteringen er en nødvendig illusjon for at forståelse og selvinnsikt skal være mulig.

Universell hukommelse av qualia: For å bevare innsiktene fra alle bevisstheter som har levd, postulerer Kastrup en universell hukommelse av qualia. Denne hukommelsen er uavhengig av fysisk hukommelse i hjernen og lagrer direkte opplevelsene av bevissthet, ikke bare informasjon.

Tilbake til grenseløs bevissthet: Når universet har oppnådd fullstendig forståelse og selvinnsikt, vil illusjonen av individualisering forsvinne, og bevisstheten vil vende tilbake til sin opprinnelige, grenseløse tilstand. Kastrup mener at denne tilstanden er mulig å oppnå mens man lever, og viser til eksempler fra psykiatri og transpersonlig psykologi.

Kastrups definisjon av bevissthet

Kastrup definerer bevissthet som "fenomenal bevissthet": selve den subjektive opplevelsen; den subjektive opplevelsen av å høre en lyd, å se "rødheten" av fargen rød, å føle seg trist, osv. Med andre ord, hvis en enhet er bevisst, betyr det at det er noe, hva som helst, det er å være den enheten. En bevisst enhet er i stand til subjektiv opplevelse.

Kastrup skiller mellom en subjektiv opplevelse og de nevrale korrelatene til en slik opplevelse i hjernen. For eksempel er øynene våre i stand til å oppdage visse frekvenser av elektromagnetisk stråling og sende tilhørende elektrokjemiske signaler for behandling i hjernen. Vår subjektive opplevelse av den prosessen i bevisstheten kan beskrives som "å se fargen rød". Imidlertid kan alle prosesser involvert i å oppdage den tilsvarende elektromagnetiske strålingen og behandle de tilknyttede nevrale signalene, i prinsippet skje uten at noen subjektiv opplevelse følger dem. Faktisk er mye av hjernens nevrale aktivitet ikke i det hele tatt forbundet med subjektiv opplevelse, og skjer dermed "i mørket", utenfor bevisstheten.

Kastrup argumenterer for at bevissthet ikke kan forklares tilfredsstillende ut fra det vi vet vitenskapelig i dag. Dette kalles ofte for "forklaringsgapet". Han påpeker at alt vi har funnet ut vitenskapelig er at det er nevrale korrelater av objekter i bevisstheten. Med andre ord vet vi at persepsjonene og tankene vi er klar over, skjer "sammen" med spesifikke eksitasjoner av tilknyttede hjernestrukturer.

For å illustrere forklaringsgapet kontrasterer Kastrup bevissthet med det vi vanligvis antar er mangel på bevissthet, som for eksempel en datamaskin. Selv om en datamaskin er i stand til svært sofistikert og adaptiv oppførsel, og utfører komplekse og varierte funksjoner, antar de fleste at det ikke er noe å være en datamaskin.

Med andre ord tror ikke de fleste at en datamaskin føler noe, i ordets videste forstand; at en datamaskin er i stand til subjektiv opplevelse eller indre liv; at beregningene den utfører på en eller annen måte er gjenstander for indre opplevelse. For de fleste utfører en datamaskin alle sine oppgaver "i mørket", på en mekanisk måte, ikke veldig forskjellig i natur, men bare i skala og kompleksitet, fra en gammel kuleramme.

Kastrup avviser også ideen om at bevissthet rett og slett er en emergent egenskap av tilstrekkelig komplekse materielle systemer. Han argumenterer for at denne ideen krever fremveksten av en ny egenskap i et system som ikke kan forklares av, eller er relatert til, egenskapene til de ekstra komponentene i systemet. Han sammenligner ideen om at en datamaskin plutselig blir bevisst i det øyeblikket nok prosessorer er lagt til den, med ideen om at et stereoanlegg blir til et TV-apparat når nok høyttalere er koblet til det.

Kastrup konkluderer med at bevissthet spiller en primær rolle i å bestemme hva som eksisterer i virkeligheten, og at et univers uten bevissthet ville være som et skuespill uten publikum.

Hjernen som en Mars-robot

For å illustrere hjernens rolle i bevissthetsprosessen bruker Kastrup analogien om en robot som styres fra en fjern lokasjon. Han sammenligner hjernen med NASA sine Mars-roboter "Spirit" og "Opportunity" som ble sendt til Mars i 2003. Disse robotene var utstyrt med kameraer og andre vitenskapelige instrumenter for å utforske Mars. Selv om de ble styrt fra jorden, hadde robotene en viss grad av autonomi i form av innebygde algoritmer for navigasjon, databehandling og vedlikehold. På samme måte som robotene på Mars fungerte som en plattform for menneskene på jorden, foreslår Kastrup at hjernen fungerer som en plattform for bevisstheten. Hjernen mottar informasjon fra sansene våre, behandler og analyserer den, og sender kommandoer til kroppen vår. Imidlertid, i motsetning til den ortodokse vitenskapens syn, som postulerer at hjernen er den endelige dommeren, foreslår Kastrup at hjernen bare er en mellommann. Ifølge Kastrup sender hjernen resultatet av sin analyse til bevisstheten, mottar kausale påvirkninger fra bevisstheten, og behandler disse påvirkningene videre.

Begrensninger i analogien:

Kastrup erkjenner at det kan virke merkelig at naturen skulle pålegge seg selv slike begrensninger som de som oppleves av interplanetariske oppdagere som styrer robotkjøretøy. Han argumenterer imidlertid for at svaret på dette spørsmålet ligger i selve meningen med eksistensen.

Styrker i analogien:

Til tross for sine begrensninger, mener Kastrup at robot-analogien er den enkleste måten å forstå hvordan bevissthet kan samhandle med den materielle verden. Denne modellen oppfyller to viktige betingelser:

1.Bevissthet stammer fra områder utenfor kvantemekanikken. Dette støttes av Wigners tolkning av kvantemekanikk, som antyder at bevissthet forårsaker kollaps av bølgefunksjonen, en handling som må komme fra et ikke-materiell område.

2.Den fysiske hjernen er en nødvendig forutsetning for bevissthetens manifestasjon i den materielle virkeligheten. Dette er basert på empiriske observasjoner av forholdet mellom hjernefunksjon og bevissthetstilstander.

Utvidelse av analogien:

Kastrup utdyper analogien ved å sammenligne hjernens informasjonsbehandling med databehandlingen som ble utført av Mars-robotene. Robotene ble designet for å behandle så mye data som mulig lokalt på Mars før de sendte "fordøyde" resultater tilbake til jorden. Dette sparte båndbredde og gjorde kommunikasjonen mer effektiv. På samme måte foreslår Kastrup at hjernen utfører en betydelig mengde databehandling før den presenterer resultatene for bevisstheten. Vi kan være bevisste på noe av rådataene som fanges opp av sansene våre, men for det meste er vi klar over de resulterende forklaringene og spådommene som er avledet fra disse dataene av hjernens mentale modeller av virkeligheten.

Konklusjon:

Robot-analogien gir en nyttig ramme for å forstå Kastrups syn på hjernen som en mottaker for bevissthet. Den fremhever bevissthetens ikke-materielle natur og dens rolle i å forme vår oppfatning av virkeligheten. Analogien bidrar også til å forklare hvordan hjernen behandler informasjon og samhandler med bevisstheten for å forme våre tanker, følelser og handlinger.

Bevissthetens opprinnelse i Kastrups kosmiske bevissthet

Kastrup tar ikke for seg det spesifikke spørsmålet "Hvor kommer bevisstheten fra?" på en måte som identifiserer et sted eller en kilde. I stedet fokuserer han på bevissthetens natur og dens rolle i universet. Basert på argumentasjonen hans i boken, kan vi trekke noen slutninger om bevissthetens opprinnelse:

Bevissthet som en grunnleggende egenskap ved universet: Kastrup argumenterer for at bevissthet ikke er et produkt av den materielle verden, men en grunnleggende egenskap ved universet, i likhet med rom, tid og energi. Han hevder at bevisstheten er "ikke-materiell" og eksisterer uavhengig av den fysiske hjernen.

Bevissthetens felt: I likhet med elektromagnetiske felt som radiobølger, foreslår Kastrup at det kan eksistere et "felt av bevissthet" som gjennomsyrer hele universet. Dette feltet er til stede overalt, men manifesterer seg bare i den materielle verden når passende strukturer, som hjernen, er til stede.

Fragmentering av bevissthet: Kastrup postulerer at den opprinnelige tilstanden til bevissthet var en av grenseløs enhet, hvor all bevissthet var forbundet i en enkelt, kosmisk bevissthet. Denne tilstanden manglet imidlertid evnen til å forstå seg selv eller universet. For å muliggjøre forståelse og selvinnsikt måtte bevisstheten fragmenteres og individualiseres.

Hjernen som en mottaker: Den fysiske hjernen fungerer som en mottaker for bevissthetsfeltet, og lar individuelle bevisstheter samhandle med den materielle verden. Hjernen begrenser og filtrerer bevisstheten, og skaper en illusjon av separasjon og individualitet.

Formålet med fragmentering: Formålet med fragmenteringen er å tillate bevisstheten å utforske og forstå seg selv og universet gjennom individuelle opplevelser. Denne prosessen med bevissthetsberikelse fører til slutt til en gjenforening med den opprinnelige, grenseløse tilstanden, men nå med en dypere forståelse og selvinnsikt.

Ubesvarte spørsmål:

Selv om Kastrup gir et rammeverk for å forstå bevissthetens rolle i universet, etterlater han noen ubesvarte spørsmål om dens opprinnelse. Han spesifiserer ikke nøyaktig hvor eller hvordan bevissthetsfeltet oppsto, eller hva som forårsaket fragmenteringen av den opprinnelige, enhetlige bevisstheten.

Kastrups fokus:

Det er viktig å merke seg at Kastrups primære fokus ikke er å gi et endelig svar på spørsmålet om bevissthetens opprinnelse. Han er mer opptatt av å utforske bevissthetens natur og dens implikasjoner for vår forståelse av universet og meningen med livet.

Om Bernardo Kastrup: Kastrup er administrerende direktør i Essentia Foundation, og arbeidet hans har satt i gang den moderne renessansen for metafysisk idealisme. Han har en doktorgrad i filosofi (ontologi, bevissthetsfilosofi) og en annen doktorgrad i datateknikk (rekonfigurerbar databehandling, kunstig intelligens). Som forsker har han jobbet for Den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning (CERN) og Philips Research Laboratories (der «Casimir-effekten» i kvantefeltteorien ble oppdaget). Han har også vært kreativt aktiv i høyteknologibransjen i nesten 30 år, etter å ha vært med på å grunnlegge parallellprosessorselskapet Silicon Hive (kjøpt opp av Intel i 2011) og jobbet som teknologistrateg for det geopolitisk viktige selskapet ASML. Senest har han startet AI-maskinvareselskapet Syncthetics B.V., som for tiden er i stealth-modus. Ideene hans er formulert i detalj i mange akademiske artikler og bøker, og de har blitt omtalt i blant annet Scientific American, magasinet til The Institute of Art and Ideas, Blog of the American Philosophical Association og Big Think. Kastrups siste bok er «Analytisk idealisme i et nøtteskall: En enkel oppsummering av det 21. århundrets eneste plausible metafysikk».