Bevissthetens fortrinn
Bevissthetens fortrinn
av Earl Mellick inspirert av Rupert Spira
Oversatt til norsk av Peter Næss
1. Bevisstheten er den fundamentale virkeligheten, grunnlaget for all væren. Den er kilden som alle fenomener oppstår fra, og rommet der de danser sitt manifestasjonsspill.
2. Bevisstheten er ikke et produkt av materien, men selve forutsetningen for materiens fremtreden. Den er ikke begrenset til individuelle sinn, men er det universelle intelligensfeltet som besjeler hele tilværelsen.
3. Å innse bevissthetens forrang er å våkne opp fra separasjonens trance, å erkjenne vår essensielle enhet med tilværelsens totalitet. Det er å skifte fra det isolerte egoets perspektiv til den rene bevissthetens grenseløse utstrekning.
4. Dette skiftet handler ikke om intellektuell forståelse, men om direkte opplevelse/erfaring. Det er et dypdykk inn i mysteriet ved vår egen væren, en overgivelse til øyeblikkets uutsigelige sannhet.
5. Veien til denne erkjennelsen går gjennom radikal utforskning, gjennom ubarmhjertig selvransakelse. Den krever mot til å stille spørsmål ved våre mest grunnleggende antakelser, til å gi slipp på våre kjære overbevisninger og identiteter.
6. Sentralt i denne utforskningen står spørsmålet: "Hvem er jeg?" Dette er ikke et spørsmål som skal besvares med begreper eller teorier, men som skal leves som en eksistensiell koan. Det er en pekepinn på den direkte erkjennelsen av vår sanne natur.
7. Når vi vender oppmerksomheten innover, oppdager vi at vårt sanne selv ikke er kroppen, ikke sinnet, ikke følelsene, men den rene bevisstheten som er vitne til alle disse fenomenene. Vi er det vitende, ikke det kjente.
8. Denne bevisstheten er ikke en statisk størrelse, men en dynamisk strøm, en bevissthetsdans som stadig utfolder seg. Å rette oss inn i denne strømmen er å finne kilden til all kreativitet, all intelligens, all kjærlighet.
9. Hindringene på veien er de betingede mønstrene som tilslører vår sanne natur. Disse inkluderer vaner som å gripe etter noe og motvilje, historier om mangel og begrensning, illusjonen om atskillelse.
10. Nøkkelen til å overvinne disse hindringene er ikke å bekjempe dem, men å se gjennom dem. Når vi bringer bevissthetens lys til våre betingede mønstre, begynner de naturlig nok å oppløses og åpenbarer vår iboende frihet.
11. En viktig del av denne prosessen er å kultivere nærværet, oppmerksomheten. Ved å forankre oppmerksomheten i her og nå, bryter vi det konseptuelle sinnets fortryllelse og åpner oss for den umiddelbare erfaringens vibrerende kraft.
12. Like viktig er det å praktisere selvmedfølelse og radikal aksept. Når vi lærer å omfavne alle aspekter av våre oppleveler/erfaringer med vennlighet og forståelse, oppdager vi den dype freden som ligger i hjertet av selv de mest utfordrende omstendighetene.
13. Når vi blir mer nærværende og selvmedfølende, begynner vi naturlig nok å oppleve verden på en ny måte. Vi ser det guddommelige i det hverdagslige, det ekstraordinære i det ordinære. Livet blir en konstant åpenbaring, en kontinuerlig utfoldelse av nåde.
14. I denne tilstanden av nåde oppdager vi at tjeneste ikke er en plikt, men et naturlig uttrykk for vår samhørighet. Vi blir beveget til å bidra til helbredelse og oppvåkning av alle vesener, i erkjennelsen av at deres lidelse og deres glede er vår egen.
15. Det endelige målet med denne veien er ikke noe vi kan oppnå i fremtiden, men den alltid nærværende realiteten i vår essensielle natur. Det er erkjennelsen av at vi alltid allerede er det vi søker, at den guddommeligheten vi har søkt etter, er selve kjernen i vårt vesen.
16. Denne erkjennelsen markerer ikke reisens slutt, men en ny begynnelse. Den er en invitasjon til å leve i tråd med sannheten i vårt vesen, til å legemliggjøre vår erkjennelse i alle aspekter av våre liv.
17. Frukten av denne legemliggjøringen er et liv preget av autentisitet, spontanitet og fryktløs kjærlighet. Det er et liv som ikke er bundet av fortiden eller engstelig for fremtiden, men som er fullt og helt engasjert i øyeblikkets under.
18. Når vi lever dette livet, blir vi bevissthetens fyrtårn, (fyrtårn og) katalysatorer for forvandlingen av alle vesener. Vår tilstedeværelse blir en påminnelse om det enorme potensialet som ligger i hvert eneste menneskehjerte.
19. Bevissthetens vei er ikke en fluktvei, men en vei til fullt og helt engasjement. Det er en vei der vi sier ja til livet i alle dets farger og teksturer, dets ekstaser og kvaler. Det er en vei til radikal omfavnelse, til betingelsesløs kjærlighet.
20. Når vi vandrer denne veien, oppdager vi at det ikke finnes noen grenser for dypet i vårt vesen, ingen grenser for den kjærlighet og visdom vi kan manifestere. Vi innser at reisen inn i bevisstheten er det største eventyret av alle, den ultimate romantikken, den ypperste vitenskap.
Måtte disse ordene være en katalysator for din egen undersøkelse, en gnist som tenner flammen til din egen erkjennelse.