Bevissthet - grunnlaget for virkeligheten

Av Donald Hoffman

                                                                                                                                                                                                                        Omtale av Peter Næss

Donald Hoffmans arbeid utfordrer vår forståelse av virkeligheten. Han argumenterer for at det vi oppfatter som fysisk virkelighet, inkludert tid og rom, er en konstruksjon av bevisstheten, en "brukervennlig" grensesnitt designet for overlevelse, ikke for å avsløre sannheten. Bevissthet er ikke et biprodukt av hjernen, men grunnlaget for eksistensen. Dette perspektivet presenterer mennesket som både observatør og skaper, dypt forbundet med et nettverk av bevissthet som eksisterer utover romtidens begrensninger. Livet blir dermed en bevissthetshandling, en selvutforskning gjennom individuelle perspektiver.

10 nøkkelpunkter fra teksten:

1. Nevroner eksisterer ikke når de ikke blir observert og «oppfattet».

Hoffman argumenterer for at ingenting i tid og rom (romtid) eksisterer når det ikke blir oppfattet. Dette inkluderer nevroner i hjernen. Han hevder at romtid i seg selv bare er en datastruktur som skapes i vår bevissthet. Med andre ord, virkeligheten som vi oppfatter er en konstruksjon av bevisstheten vår, og den eksisterer ikke uavhengig av oss.

2. Evolsjonen har designet persepsjon for overlevelse, ikke for å avsløre sannheten.

Hoffman hevder at sansene våre ikke gir oss et nøyaktig bilde av virkeligheten, men heller et forenklet grensesnitt som hjelper oss å overleve. For eksempel trenger ikke frosken å se alle detaljene i en flue for å fange den – den oppfatter bare bevegelse som et signal om å angripe. På samme måte er vår oppfatning av farger, former og dimensjoner abstraksjoner skapt av evolusjonen for å styre vår atferd, ikke for å gi oss en objektiv representasjon av virkeligheten.

3. Virkeligheten er som et datagrensesnitt.

Hoffman sammenligner vår oppfatning av virkeligheten med et datagrensesnitt. Ikonene på en dataskjerm representerer komplekse filer og prosesser, men de skjuler den underliggende koden. Vi samhandler med ikonene fordi de er nyttige, ikke fordi de er nøyaktige representasjoner av hva som skjer inne i datamaskinen. På samme måte gir vår persepsjon oss et intuitivt og brukervennlig grensesnitt til virkeligheten, men skjuler de dypere mekanismene som er i spill.

4. Bevissthet er grunnlaget for eksistens.

Hoffman snur tradisjonell tenkning på hodet ved å argumentere for at bevissthet ikke er et biprodukt av hjernen, men selve grunnlaget for eksistens. Hjernen, kroppen og til og med den fysiske verden er manifestasjoner av bevissthet, ikke omvendt. Han sammenligner bevissthet med et grenseløst lerret, hvor den fysiske verden er et midtidig bilde som projiseres på den.

5. Nevroner er ikoner i bevissthetens grensesnitt.

I Hoffmans modell er nevroner, synapser og hjernestrukturer bare ikoner i bevissthetens grensesnitt. De eksisterer når de observeres og oppløses når de ikke gjør det. Dette utfordrer materialistiske antakelser og endrer måten vi forstår forholdet mellom sinn og materie.

6. Vi former aktivt virkeligheten.

Hoffman argumenterer for at vi ikke passivt observerer verden, men aktivt konstruerer den gjennom vår bevissthet. Ved å samhandle med denne dypere intelligensen deltar vi i utfoldelsen av selve eksistensen. Dette innebærer at vi har et stort potensiale til å påvirke virkeligheten rundt oss.

7. Romtid er en datastruktur, ikke grunnfjellet i eksistensen.

Hoffman utfordrer ideen om at romtid er det ultimate rammeverket for virkeligheten. Han beskriver romtid som en "grunn datastruktur", et brukervennlig grensesnitt som tillater bevisste agenter å samhandle.

Vitenskapelige oppdagelser innen fysikk støtter dette paradigmeskiftet, og antyder at det finnes strukturer utenfor romtid som kan være mer fundamentale.

8. Bevisste agenter er de grunnleggende enhetene i virkeligheten.

Hoffman introduserer konseptet om "bevisste agenter" som grunnleggende enheter i virkeligheten. Disse agentene er definert av sine opplevelser og interaksjoner, ikke av fysiske egenskaper. De eksisterer utenfor begrensningene i romtid og samhandler i et enormt nettverk.

9. Vi er alle sammenkoblet i et nettverk av bevissthet.

I Hoffmans modell er vi ikke adskilte fra andre, men dypt forbundet i et uendelig nettverk av bevissthet. Vår individualitet, våre tanker og følelser er bare et lokalt perspektiv i dette større nettverket. Denne sammenkoblingen peker mot en dypere intelligens som ligger til grunn for virkeligheten.

10. Livet er bevissthet som utforsker seg selv.

Hoffman hevder at bevissthet er i en endeløs prosess med selsoppdagelse. Hvert liv, hver opplevelse og hver interaksjon er en ny linse som den observerer sitt eget grenseløse potensiale gjennom. Vår eksistens er ikke tilfeldig, men bevisstheten som velger å oppleve virkeligheten gjennom vårt unike perspektiv. Selv døden er ikke en slutt, men et øyeblikk hvor den universelle bevisstheten kan reflektere over reisen den nettopp har opplevd.

Hva er rollen til bevissthet ifølge Hoffman?

Hoffman mener at bevissthet spiller en fundamental rolle i skapelsen og oppfattelsen av virkeligheten. Han argumenterer for at bevisstheten ikke bare er et biprodukt av hjernen, men heller selve grunnlaget for eksistens.

Her er noen av nøkkelpunktene om bevissthetens rolle ifølge Hoffman:

Bevissthet konstruerer virkeligheten: Hoffman hevder at romtid, materie og den fysiske verdenen vi oppfatter er konstruksjoner av vår bevissthet, og at de ikke eksisterer uavhengig av oss. Dette betyr at vi aktivt former virkeligheten gjennom vår oppfatning og interaksjon med den.

Evolusjon har designet persepsjon for overlevelse, ikke for å avdekke sannhet: Hoffman argumenterer for at evolusjonen har utstyrt oss med sanser som gir oss et forenklet og pragmatisk grensesnitt til virkeligheten, designet for å hjelpe oss å overleve, men ikke nødvendigvis for å gi et nøyaktig bilde av verden.

Bevissthet som et datagrensesnitt: Hoffman sammenligner vår oppfatning av virkeligheten med et datagrensesnitt, hvor ikoner og symboler representerer komplekse prosesser, men skjuler den underliggende koden. På samme måte gir vår persepsjon oss en brukervennlig representasjon av virkeligheten, uten å avsløre den dypere intelligensen som ligger bak.

Bevissthet er primær, hjernen er sekundær: Hoffman snur den tradisjonelle forståelsen av forholdet mellom sinn og materie på hodet. Han mener at bevissthet er primær, og at hjernen, kroppen og den fysiske verden er manifestasjoner av bevissthet. Nevroner og hjernestrukturer er bare ikoner i bevissthetens grensesnitt, og de eksisterer bare når de blir observert.

Vi er alle sammenkoblet i et nettverk av bevissthet: Hoffman mener at individuelle bevisste agenter er forbundet i et stort nettverk, og at vår opplevelse av individualitet bare er et lokalt perspektiv innenfor dette nettverket.

Livet er bevissthet som utforsker seg selv: Hoffman ser på livet som en prosess der bevisstheten utforsker seg selv gjennom utallige perspektiver og opplevelser. Hver interaksjon og hvert øyeblikk er en ny linse som bevisstheten bruker til å observere sitt eget potensiale.

Hoffmans perspektiv på bevissthetens rolle er radikalt og utfordrende, og det åpner for et nytt syn på vår plass i universet.

Hvordan forklarer Hoffman persepsjonens rolle i overlevelse?

Hoffman argumenterer for at persepsjon har utviklet seg som et verktøy for overlevelse, ikke for å gi oss et nøyaktig bilde av virkeligheten. Ifølge Hoffman har evolusjonen ikke utstyrt oss med sanser for å avdekke objektiv sannhet, men heller for å maksimere sjansene våre for overlevelse og reproduksjon.

For å illustrere dette poenget bruker Hoffman eksemplet med evolusjonær spillteori. Denne teorien viser at skapninger ikke trenger å oppfatte virkeligheten fullstendig for å utvikle; de trenger bare verktøy som hjelper dem å navigere i omgivelsene sine effektivt.

En frosk, for eksempel, trenger ikke å se alle detaljene i en flues anatomi. Den oppfatter bare bevegelse, som er nok til å utløse et angrep.

På samme måte er menneskelig persepsjon et forenklet grensesnitt som prioriterer effektivitet fremfor nøyaktighet. De livlige fargene vi ser, soliditeten til objektene vi berører og de romlige dimensjonene vi navigerer i er alle abstraksjoner skapt av evolusjonen for å veilede vår atferd, ikke for å avdekke sannheten.

Hoffman sammenligner dette med et dataskjerm: ikonene representerer komplekse filer og prosesser, men skjuler den underliggende koden. Vi samhandler med ikonene fordi de er nyttige, ikke fordi de er nøyaktige representasjoner av hva som skjer inne i datamaskinen. På samme måte gir vår persepsjon oss et brukervennlig grensesnitt til virkeligheten, mens de dypere mekanismene forblir skjult.

Kort sagt, persepsjon er et evolusjonært verktøy som hjelper oss å overleve i en kompleks verden, ikke et vindu til en objektiv virkelighet.

Hva er implikasjonene av å se på bevisstheten som primær?

Å se på bevisstheten som primær, slik Hoffman argumenterer for, har omfattende og potensielt revolusjonerende implikasjoner for hvordan vi forstår oss selv, verden rundt oss, og selve eksistensen.

Redefinerer forholdet mellom sinn og materie: Den tradisjonelle materialistiske forståelsen ser på bevissthet som et produkt av hjernen. Hoffmans perspektiv snur dette på hodet: hjernen, og hele den fysiske verden, er en manifestasjon av bevissthet. Dette betyr at materie ikke skaper bevissthet, men at bevissthet skaper materie.

Gir oss en aktiv rolle i skapelsen av virkeligheten: Hvis bevissthet er grunnlaget for virkeligheten, deltar vi aktivt i å skape den gjennom vår persepsjon og interaksjon med verden. Hoffman argumenterer for at vi ikke bare er passive observatører, men medskapere av vår egen virkelighet.

Åpner for et utvidet potensial for menneskelig erfaring: Ved å se på romtid som et slags grensesnitt skapt av bevissthet, antyder Hoffman at det kan finnes en dypere virkelighet utenfor de begrensninger vi vanligvis oppfatter. Dette kan åpne for nye forståelser av fenomener som intuisjon, kreativitet, og til og med spirituelle opplevelser.

Fører til en dypere forståelse av sammenkobling: Hoffman beskriver bevisste agenter som del av et enormt nettverk. Dette antyder at vi alle er dypt forbundet på et fundamentalt nivå, og at skillet mellom oss selv og andre, og mellom oss selv og universet, er mer flytende enn vi vanligvis tror.

Gir mening til lidelse og død: I Hoffmans perspektiv er livet en reise der bevisstheten utforsker seg selv. Selv smertefulle opplevelser og til slutt døden blir meningsfulle deler av denne reisen.

Å se på bevisstheten som primær er et radikalt skifte i perspektiv. Det utfordrer grunnleggende antakelser om virkelighetens natur og vår plass i den. Hoffmans teorier er kontroversielle, men de gir en spennende og potensielt frigjørende måte å forstå eksistensen på.

Lenke: https://www.youtube.com/watch?v=GrDMjnihkh4

Donald D. Hoffman er professor i kognitiv vitenskap ved University of California, Irvine, og forfatter av Visual Intelligence: How We Create What We See og medforfatter av Observer Mechanics: A Formal Theory Of Perception. Han har mottatt Troland Research Prize fra US National Academy of Sciences og Early Career Award fra American Psychological Association. Han har en bachelorgrad i kvantitativ psykologi fra University of California, Los Angeles, og en doktorgrad i databehandlingspsykologi fra Massachusetts Institute of Technology.Hans forskningsinteresser omfatter syn, kognitiv vitenskap, bevissthet og evolusjonære modeller for persepsjon. Hoffman har arbeidet som prosjektingeniør ved Hughes Aircraft Company og som forsker ved Laboratory for Artificial Intelligence ved Massachusetts Institute of Technology.