Ashtavakra Gita - En reise mot frigjøring

Ashtavakra Gita - En reise mot frigjøring

Av Peter Næss

Ashtavakra Gita er en kort, men dyptgående tekst som utforsker essensen av ikke-dualisme og veien til frigjøring. Dialogen mellom den unge vismannen Ashtavakra og kong Janaka belyser sentrale temaer i Vedanta-filosofien, og tilbyr innsiktsfulle perspektiver på selvet, sinnet, verden og den ultimate sannhet. Her er ti nøkkelpunkter som fremkommer i teksten:

Selvets sanne natur: Ashtavakra understreker gjentatte ganger at vårt sanne selv er bevissthet, ren og ubesmittet. Vi er ikke kroppen, sinnet, følelsene eller tankene våre, men den uforanderlige bevisstheten som er vitne til alt. Ved å identifisere oss med denne bevisstheten kan vi oppnå varig fred og lykke.

Illusjonen om dualisme: Den materielle verden, med dens mangfold og tilsynelatende separate objekter, er en illusjon som oppstår fra uvitenhet om selvets sanne natur. Dualismen mellom subjekt og objekt, "jeg" og "verden", er roten til lidelse. Frigjøring oppnås ved å innse at alt er ett, og at denne enheten er bevissthet.

Sinnets rolle i lidelse: Sinnets konstante begjær, avsky, frykt og identifisering med tanker og følelser er det som binder oss til lidelse. Ved å stilne sinnet og frigjøre oss fra disse mentale tilstandene kan vi oppnå indre frihet.

Veien til frigjøring: Frigjøring er ikke et mål som skal nås i fremtiden, men en tilstand som allerede er tilstede i vårt sanne selv. Det handler om å gjenkjenne denne tilstanden ved å fjerne sløret av uvitenhet og identifisering med det som er forgjengelig. Ashtavakra foreslår å "drikke nektaren" av sannhet og forståelse for å forbrenne "skogen av uvitenhet".

Betydningen av ikke-tilknytning: Tilknytning til materielle ting, roller, identiteter og utkom er en kilde til lidelse. Ashtavakra oppfordrer til å gi slipp på begjær, aversjon og forventninger, og å leve i en tilstand av likevekt og aksept.

Spontanitet og handle uten tilknytning: Den frigjorte personen handler spontant, uten å være bundet av forventninger eller resultater. Handlingene flyter naturlig fra en tilstand av indre frihet, uten egoistisk motivasjon.

Uvesentligheten av ytre praksiser: Selv om meditasjon og andre spirituelle praksiser kan være nyttige på veien mot frigjøring, er de ikke essensielle. Ashtavakra understreker at sann frigjøring kommer fra en indre transformasjon, ikke fra ytre ritualer eller handlinger.

Den frigjorte personens egenskaper: Den frigjorte personen er preget av fred, tilfredshet, likevekt, fryktløshet og fravær av begjær og aversjon. Slike individer lever i harmoni med verden, uten å bli forstyrret av dens tilsynelatende dualitet.

Universelle anvendelse av lærdommene: Ashtavakra Gitas lærdommer er ikke begrenset til en bestemt tid, sted eller person. De er universelle sannheter som kan anvendes av alle som søker frigjøring fra lidelse.

Den ubeskrivelige naturen til frigjøring: Den ultimate tilstanden av frigjøring er hinsides ord og kan ikke beskrives med språk. Det er en opplevelse av enhet, ren bevissthet og ubeskrivelig lykke.

Kong Janakas forståelse av Ashtavakras lære demonstreres gjennom hans uttalelser og handlinger i teksten. Flere kapitler i Ashtavakra Gita er tilegnet Janakas refleksjoner over sin egen tilstand og innsikt i sannheten:

1. Janaka erkjenner sin sanne natur som bevissthet:

I kapittel 2 beskriver Janaka hvordan han har innsett at han er ren bevissthet, ubesmittet og hinsides dualitet. Han forstår at han ikke er kroppen, men bevisstheten som gir kroppen lys.  

Han har forlatt identifiseringen med kroppen og alt annet, og hans sanne selv er blitt åpenbart

2. Janaka ser verden som en illusjon:

Janaka sammenligner verden med bølger, skum og bobler som ikke er forskjellig fra vannet.

Han ser at alt som tilsynelatende eksisterer, springer ut fra hans eget selv og er ikke adskilt fra det.

Han bruker metaforer som klær og tråd, og sukkerrør og sukker, for å illustrere hvordan alt er gjennomsyret av hans eget vesen.

3. Janaka har oversteget begjær og aversjon:

I kapittel 7 erklærer Janaka at han ikke lar seg forstyrre av verdens spill, da han forstår at det er en del av hans eget uendelige selv.

Han er tilfreds og lever i fred, uten å føle behov for å gripe etter eller avvise noe.

4. Janaka lever i spontanitet og ikke-tilknytning:

I kapittel 13 beskriver Janaka hvordan han lever i frihet, uten å være bundet av ytre regler eller forventninger.

Han forstår at ingen handlinger egentlig blir begått og utfører det som presenterer seg uten tilknytning.

Han er likegyldig til gevinst og tap, og aksepterer det som kommer.

5. Janaka har forlatt identifikasjonen med sinnet:

I kapittel 16 beskriver Janaka hvordan han har frigjort seg fra tankens begrensninger.

Han har gått forbi behovet for å tenke, meditere eller søke etter noe.

6. Janaka hviler i sin egen herlighet:

I kapittel 19 og 20 beskriver Janaka sin tilstand som "etablert i sin egen herlighet".

Han er fri fra dualitet og ikke-dualisme, fortid, nåtid og fremtid, godt og ondt, tanker og fravær av tanker.

Han er ubeflekket og ubegrenset, uten behov for mål eller midler.

Gjennom sine uttalelser og sin væremåte viser Janaka en dyp forståelse av Ashtavakras lære. Han har realisert sin sanne natur som bevissthet, transcendert dualitet og lever i en tilstand av frihet og tilfredshet. Hans innsikt i sannheten er et eksempel på hva som er mulig for den som er villig til å gi slipp på identifikasjon med det forgjengelige og hvile i sitt sanne selv.

Litt om Ashtavakra

Ashtavakra ble født med åtte kroppslige deformiteter, derav navnet hans som betyr "åtte bøyer". Til tross for sin fysiske tilstand, var Ashtavakra en opplyst mester fra fødselen av. Han ble født inn i familien for å åpenbare essensen av mystisk erfaring med enkle ord.

Her er noen bemerkelsesverdige punkter om Ashtavakra:

Han var en vismann fra ung alder: Ashtavakra demonstrerte sin visdom allerede i mors liv.

Kong Janaka ble hans disippel: Til tross for at Ashtavakra var ung og deformert, anerkjente kong Janaka, en respektert og mektig hersker, hans visdom og ble hans disippel.

Ashtavakra var kresen med sine studenter: Han tok imot få studenter, og han satte kong Janaka på prøve før han aksepterte ham.

Han forstod menneskelig psykologi: Ashtavakra brukte list (ulike snedig påfunn) for å avsløre studentenes tilknytning til materielle ting og for å demonstrere kong Janakas sanne hengivenhet.

Ashtavakra Gita er basert på hans lære: Dialogen mellom Ashtavakra og kong Janaka danner grunnlaget for Ashtavakra Gita, en tekst som inneholder dyptgående innsikt i ikke-dualisme og veien til frigjøring.

Ashtavakras historie er et bevis på at sann visdom ikke er begrenset av fysisk form. Hans liv og lære inspirerer oss til å se forbi det ytre og søke den indre sannhet som ligger i hjertet av alle ting.

Ashtavakra Gita er en kraftfull tekst som inviterer leseren til å undersøke sin egen natur og oppdage sannheten som ligger i hjertet av alle ting. Ved å forstå og anvende disse lærdommene kan vi bevege oss mot en tilstand av varig fred og frigjøring.