Analytic Idealism: A consciousness-only ontology – av Dr. Bernardo Kastrup

Vi tar for oss analytisk idealisme og doktorgradsavhandlingen:

Analytic Idealism: A consciousness-only ontology

– av Dr. Bernardo Kastrup

Et lite dypdykk samt oversettelse er foretatt av - Peter Næss

Kastrup presenterer en doktorgradsavhandling om analytisk idealisme, en filosofisk tankegang som hevder at bevissthet er den eneste grunnleggende virkeligheten. Avhandlingen tar for seg flere innvendinger mot denne ontologien, og tilbyr alternative fortolkninger av kjente filosofiske problemstillinger, som forholdet mellom bevissthet og fysisk virkelighet, tidsforløp og egoet. Hovedbudskapet i avhandlingen er at bevissthet er en fundamentalt integrert del av universet og at det ikke er en skarp distinksjon mellom bevissthet og fysisk virkelighet.

Hovedargumentet i doktorgradsarbeidet

Hovedargumentet som presenteres i dette doktorgradsarbeidet er en moderne, analytisk versjon av idealisme. Denne kalles analytisk idealisme. Den sentrale tesen er at fenomenal bevissthet er grunnleggende, og at alt annet i naturen kan reduseres til, eller er forankret i, mønstre av eksitasjon av fenomenal bevissthet.

Doktorgradsarbeidet argumenterer for en reduksjonsbase som består av et enkelt element: romlig ubundet, universell fenomenal bevissthet.

Arbeidets hovedutfordring er å forklare hvordan de tilsynelatende distinkte fenomenale indre livene til ulike erfarings-subjekter kan oppstå innenfor dette grunnleggende enhetlige fenomenale feltet. Dette kalles ofte "dekomponeringsproblemet" i litteraturen.

I tillegg til å presentere og forsvare analytisk idealisme, tar doktorgradsarbeidet opp en rekke relaterte utfordringer.

Hvordan kan vi forene idealisme med det faktum at vi alle lever i en felles ytre verden?

Hvorfor utfolder denne verden seg uavhengig av vår personlige vilje eller fantasi?

Hvorfor er det så sterke sammenhenger mellom målte mønstre av hjerneaktivitet og rapporter om opplevelser?

Forfatteren bruker analogien til dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID) for å illustrere hvordan individuelle bevisstheter kan oppstå fra en universell bevissthet. På samme måte som en person med DID manifesterer flere separate subjektivitetssentre, kalt "alters," argumenterer forfatteren for at vi, og alle andre levende organismer, er dissosierte alters av denne universelle bevisstheten.

Vi, og alle andre levende organismer, er omgitt av den transpersonlige fenomenale aktiviteten til universell bevissthet, som utfolder seg utenfor den dissosiative grensen til vårt respektive alter.

Den livløse verden vi oppfatter rundt oss er den "ekstrinsiske fremtoningen" – dvs. det fenomenale bildet som er preget av vår dissosiative grense – av denne aktiviteten.

De levende organismene vi deler verden med, er de ekstrinsiske fremtoningene til andre «alters».

Doktorgradsarbeidet hevder at all kroppslig metabolisme, til og med lever- og tåfunksjon, kan representere skjulte fenomenale innhold, selv om disse innholdene kanskje ikke er tilgjengelige gjennom introspeksjon. Forfatteren argumenterer for at dette ikke er et problem for analytisk idealisme, da det er veletablert i nevrovitenskapen at det finnes urapporterbar fenomenalitet.

Subjektets mangel på metakognitiv tilgang til en opplevelse utelukker rapportering av opplevelsen til seg selv eller andre, men innebærer ikke fravær av opplevelsen fra subjektets kvalitative felt.

Hvordan Bernardo Kastrup argumenterer for universell fenomenal bevissthet

Kastrups argument for universell fenomenal bevissthet i sin doktoravhandling er basert på en rekke sammenfallende punkter som, sett under ett, peker mot en virkelighet bestående utelukkende av bevissthet. Her er de viktigste elementene i hans argumentasjon:

Problemer med materialisme: Kastrup starter med å påpeke svakhetene ved den rådende materialistiske ontologien, som hevder at virkeligheten i bunn og grunn består av ikke-fenomenale elementer. Han refererer til argumenter som viser at man ikke logisk kan utlede fakta om erfaring fra fakta om ikke-fenomenale elementer, og konkluderer med at materialismen dermed er utilstrekkelig som forklaring på bevissthet.

Bevissthet som ontologisk primitiv: Kastrup argumenterer for at fenomenal bevissthet, i motsetning til materialismens postulater, er ontologisk primitiv og irreduserbar.

Universell bevissthet som løsning på kombinasjonsproblemet: Kastrup kritiserer panpsykismen, som tilskriver bevissthet til elementærpartikler, fordi den ikke klarer å forklare hvordan disse mikro-subjektene kan kombineres til en enhetlig makrobevissthet. Han foreslår i stedet en modell der det finnes én universell fenomenal bevissthet, som vi og alle andre levende organismer er dissosierte deler av. Denne modellen, analogt med dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID), løser kombinasjonsproblemet ved å postulere en allerede eksisterende enhetlig bevissthet.

Den livløse verden som et fenomenalt bilde: Ifølge Kastrups modell er den livløse verden vi oppfatter rundt oss den "ekstrinsiske fremtoningen" av den universelle bevissthetens aktivitet, sett fra vårt begrensede perspektiv som dissosierte alters. Denne fremtoningen er ikke en objektiv representasjon av en ikke-fenomenal virkelighet, men et fenomenalt bilde dannet fra den transpersonlige aktiviteten til den universelle bevisstheten.

Kroppslig metabolisme som uttrykk for skjult fenomenalitet: Kastrup argumenterer for at all kroppslig metabolisme, inkludert funksjoner som lever- og tåfunksjon, kan representere skjulte fenomenale innhold i den universelle bevisstheten. Han støtter dette med nevrovitenskapelige studier som viser at mye er erfart uten å være tilgjengelig for introspeksjon.

Empirisk støtte fra kvantefysikken: Kastrup trekker frem eksperimentelle resultater fra kvantefysikken, spesielt fenomenet kontekstualitet, som indikerer at fysiske størrelser er fundamentalt avhengige av observasjon. Han argumenterer for at dette støtter idealismen ved å vise til at den observerte verden er betinget av bevissthet.

Analogien til DID: Analogien til DID er sentral i Kastrups argumentasjon. Han bruker den for å illustrere hvordan individuelle bevisstheter kan oppstå fra en universell bevissthet, og hvordan disse dissosierte alters kan oppfatte en felles ytre verden som i realiteten er et fenomenalt bilde.

Kritisk analyse av alternative forklaringer: Kastrup tilbakeviser en rekke vanlige innvendinger mot idealisme, og argumenterer for at de er basert på feilslutninger, forvirring og ubegrunnede antagelser....

For eksempel avviser han innvendingen om at verden oppleves som konkret og solid, ved å påpeke at slike egenskaper er kvaliteter av erfaring og dermed ikke motsier idealismen.

Kastrups argumentasjon for universell fenomenal bevissthet er kompleks og nyansert. Han presenterer en rekke argumenter fra ulike fagfelt, inkludert filosofi, nevrovitenskap og kvantefysikk, som samlet sett peker mot en virkelighet forankret i bevissthet.

Kastrups svar på innvendingen om universets eksistens før bevissthet

Kastrup adresserer innvendingen om at universet eksisterte før bevissthet i kapittel 4, seksjon 4.14 av sin doktoravhandling, "The cosmological history objection". Han bemerker at innvendingen forutsetter at bevissthet bare oppstår med biologi, som et produkt av biologiske prosesser. Kastrup avviser denne forutsetningen og argumenterer for at det motsatte er tilfellet: biologi er bare den ekstrinsiske fremtoningen av dissosierte, lokale differensieringer av bevissthet (dvs. alters), ikke den grunnleggende bestanddelen eller generatoren av bevissthet.

Med andre ord, det fantes en universell bevissthet før slike dissosierte, lokale differensieringer oppsto, og det var fenomenalitet i denne universelle bevisstheten som tilsvarte det livløse universet før livets opprinnelse.

Kastrup understreker at hans modell ikke forutsetter en menneskelig-lignende bevissthet eller kognisjon hos universet som helhet. Han hevder at det er rå erfaring, qualia i sin reneste form, som er assosiert med universet som helhet. Denne rå erfaringen krever ikke den typen informasjonsintegrasjon som ligger til grunn for menneskelig selvrefleksjon.

Forholdet mellom universell bevissthet og opplevelser i Kastrups analytiske idealisme

Bernardo Kastrup forklarer forholdet mellom universell bevissthet og opplevelser gjennom analogien til dissosiativ identitetsforstyrrelse (DID) og konseptet om "alters". I hans modell er den universelle bevisstheten den grunnleggende virkeligheten, mens individuelle opplevelser er et resultat av dissosiasjon innenfor denne universelle bevisstheten.

Universell bevissthet:

Kastrup beskriver en universell, romlig ubundet, fenomenal bevissthet som den eneste ontologiske primitiven.

Denne universelle bevisstheten er ikke nødvendigvis lik menneskelig bevissthet, men snarere en form for rå erfaring eller qualia.

Opplevelser:

Individuelle opplevelser, som tanker, følelser og persepsjoner, oppstår som eksitasjoner eller mønstre av aktivitet innenfor den universelle bevisstheten.

Disse mønstrene av aktivitet kan bli dissosierte, på lignende måte som alters i DID, og dermed danne tilsynelatende separate erfarings-subjekter.

Hver dissosiert del av den universelle bevisstheten, eller "alter", opplever et begrenset perspektiv av den universelle bevissthetens totale aktivitet.

Den livløse verden vi oppfatter er et "ekstrinsisk utseende" av den universelle bevissthetens aktivitet, sett fra vårt begrensede perspektiv som alters.

Selv kroppslig metabolisme, inkludert prosesser som lever- og tåfunksjon, kan representere skjulte fenomenale innhold innenfor den universelle bevisstheten.

Forholdet:

Kastrup bruker analogien til DID for å illustrere hvordan individuelle bevisstheter kan oppstå fra en universell bevissthet.

På samme måte som alters i DID deler en underliggende bevissthet, men opplever separate identiteter og perspektiver, er individuelle erfarings-subjekter dissosierte deler av den universelle bevisstheten.

Disse alters er ikke fullstendig isolerte, men påvirker hverandre gjennom "ekstrinsiske fremtoninger" som utgjør den delte fysiske verden.

Persepsjon oppstår når tankene som omgir et alter, påvirker alterets dissosiative grense.

Forskjellen mellom tanker og persepsjoner kan forklares med evolusjonær tilpasning. Persepsjoner har utviklet seg til å representere den ytre verden på en måte som er gunstig for overlevelse, ikke nødvendigvis på en sannferdig måte.

Viktige poeng:

"Dekomponeringsproblemet": Kastrup adresserer problemet med å forklare hvordan individuelle bevisstheter kan oppstå fra en enhetlig bevissthet.

Skjult fenomenalitet: Kastrup argumenterer for at mye av den universelle bevissthetens aktivitet er skjult for vår introspektive tilgang, men likevel er en del av vår erfaringsverden.

Empirisk støtte: Kastrup trekker på nevrovitenskap og kvantefysikk for å støtte sin modell. Kastrups forklaring av forholdet mellom universell bevissthet og opplevelser er et komplekst og utfordrende konsept. Hans bruk av DID-analogien, sammen med hans fokus på dissosiasjon, skjult fenomenalitet og ekstrinsiske fremtoninger, gir et rammeverk for å forstå hvordan individuelle opplevelser kan være integrert i en større, universell bevissthet.

Kastrups omtale av Gud

Selv om Kastrup ikke eksplisitt bruker begrepet "Gud" i sin avhandling, berører han temaet indirekte i fotnote 1 i kapittel 7 (s. 112). Her nevner han den middelalderske skolastiske tradisjonen i Europa, og spesielt Thomas Aquinas, som mente at "verden er Guds tanke". Kastrup bemerker at dette synet har klare paralleller til hans egen konklusjon i kapittel 3, hvor han argumenterer for at virkeligheten er grunnleggende bevissthet.

Det er viktig å presisere at Kastrups modell for universell bevissthet ikke nødvendigvis samsvarer med tradisjonelle forestillinger om Gud.

Kastrup fokuserer på den fenomenale siden av bevissthet, det vil si opplevelser og qualia, mens tradisjonelle gudsforestillinger ofte inkluderer egenskaper som allmakt, allvitenhet og en personlig skapervilje.

Kastrups modell er basert på en ikke-personlig, romlig ubundet bevissthet, mens mange religioner ser Gud som en personlig skikkelse som griper inn i verden.

Likevel kan man argumentere for at Kastrups modell åpner for en panteistisk tolkning, hvor universet og Gud er ett og det samme.

I denne tolkningen ville den universelle bevisstheten representere en slags guddommelig essens som gjennomsyrer all eksistens.

Individuelle bevisstheter, inkludert vår egen, ville da være aspekter eller manifestasjoner av denne guddommelige bevisstheten. Det er verdt å merke seg at denne tolkningen er en mulig lesning av Kastrups arbeid, og ikke nødvendigvis en konklusjon han selv trekker eksplisitt. Hans fokus ligger på å utvikle en ontologi basert på bevissthet, ikke å argumentere for en bestemt religiøs doktrine.

Kastrups fotnote kan sees som en anerkjennelse av at idealistiske ideer har eksistert i ulike former gjennom historien, og at hans analytiske idealisme kan plasseres i en bredere filosofisk og spirituell kontekst.