A basic theory of everything - Atle O. Søvik

A basic theory of everything

Atle O. Søvik

                                                                                                                                                                                                                Bokomtale av Peter Næss

Atle O. Søvik vant en internasjonal manuskonkurranse med boka A Basic Theory of Everything, hvor han presenterer en teori om hva som er virkelighetens grunnleggende byggesteiner.

Denne (åpenbare omfattende) boka handler om hvordan verden grunnleggende sett er skrudd sammen. Boka kommer med forslag til svar på alle de store filosofiske spørsmålene – herunder nye svar på spørsmål som hvordan verden er bygd opp, hva bevissthet er og hvordan bevisstheten henger sammen med det fysiske, hvordan fri vilje kunne oppstå, hva tid egentlig er, hvorfor vi har de naturlovene vi har, hva det er som gjør matematiske påstander og etiske normer sanne, hva meningen med livet er, og hvorfor det finnes noe i det hele tatt.

Atle Ottesen Søvik, en norsk teolog og professor i systematisk teologi, ga ut boka"A Basic Theory of Everything"i 2022. I denne boka forsøker Søvik å utvikle en helhetlig teori som forener innsikt fra filosofi, teologi og naturvitenskap. Hans mål er å tilby en «grunnleggende teori om alt» som forklarer både hvordan universet fungerer og hvorfor det eksisterer.

Her er en oversikt over hovedtemaene boka tar opp:

1. Ambisjonen om en "teori om alt"

Søvik låner konseptet fra fysikken, hvor en "teori om alt" er en modell som forener alle naturkrefter. Han utvider denne tankegangen til å inkludere metafysiske og eksistensielle spørsmål, som ofte faller utenfor naturvitenskapens rammer. Han vil derfor skape en syntese mellom vitenskapelige teorier og religiøse perspektiver.

2. Naturvitenskap og filosofi

Søvik viser hvordan naturvitenskapelige teorier om universets opphav, evolusjon, og bevissthet kan kombineres med filosofiske innsikter om årsakssammenhenger, fri vilje og moral. Han argumenterer for at naturvitenskap alene ikke kan gi svar på spørsmål som: Hvorfor eksisterer noe i det hele tatt? Hva er meningen med livet?

3. Gud og universet

Søvik introduserer en modell som han kaller "kombinert kompatibilisme". Denne modellen forsøker å forene vitenskapens naturlige forklaringer med en teistisk forståelse av Gud. Søvik foreslår at Gud fungerer som en grunnleggende forklaring for eksistensen av universet, men han respekterer også at vitenskapen forklarer hvordan universet fungerer på sine egne premisser.

4. Fri vilje og moral

Et viktig tema i boka er fri vilje. Søvik forsvarer en libertariansk forståelse av fri vilje (dvs. at mennesker har ekte valgmuligheter) og mener at dette er kompatibelt med en naturalistisk forståelse av verden. Han utforsker også hvordan moral kan forankres i både teistiske og sekulære modeller, men argumenterer for at en teistisk modell gir den mest robuste begrunnelsen for moral.

5. Eksistens og mening

Søvik avslutter med å diskutere spørsmål om mening. Han argumenterer for at en religiøs forståelse kan gi et mer tilfredsstillende svar på spørsmål om mening og formål enn sekulære verdensbilder, selv om begge kan sameksistere.

6. Dialog mellom tro og vitenskap

Et gjennomgående tema i boka er dialogen mellom tro og vitenskap. Søvik ønsker å bygge bro mellom disse feltene og hevder at de kan komplementere hverandre i stedet for å være i konflikt.

Det som gjør "A Basic Theory of Everything" spesiell er at den er en omfattende og seriøs tilnærming til en integrert forståelse av virkeligheten. Søvik bruker både analytisk presisjon og åpenhet for ulike perspektiver, og henvender seg til både teologer, filosofer og forskere som ønsker å utforske grensene mellom tro, vitenskap og filosofi.

Atle Ottesen Søviks konsept "kombinert kompatibilisme" er en sentral del av hans filosofi i A Basic Theory of Everything. Det handler om å forene tilsynelatende motstridende ideer, som fri vilje og determinisme, eller teologiske og naturvitenskapelige forklaringer, ved å vise hvordan de kan være kompatible innenfor et helhetlig verdensbilde.

Her er en grundigere forklaring på hva dette innebærer:

1. Kombinasjonen av ulike forklaringstyper

Søvik argumenterer for at det ikke er nødvendig å velge mellom enten/eller når det gjelder ulike typer forklaringer. Han foreslår at vi kan kombinere forklaringer fra forskjellige nivåer uten at de utelukker hverandre. For eksempel:

• Naturvitenskapelige forklaringer kan beskrive hvordan ting skjer (kausale mekanismer).

• Teologiske forklaringer kan svare på hvorfor ting skjer (formål eller ultimate årsaker).

Eksempel: Tenk på hvorfor vann koker.

• En naturvitenskapelig forklaring kan si at vann koker fordi molekylene beveger seg raskere når de varmes opp, og passerer en viss temperatur.

• En teologisk forklaring kan si at vann koker fordi Gud skapte et univers med lover som tillater koking, slik at mennesker kan lage mat og overleve.

Begge forklaringene er gyldige og supplerer hverandre.

2. Kombinert kompatibilisme om fri vilje

Søvik tar opp det klassiske filosofiske spørsmålet om fri vilje og determinisme, der mange ser en konflikt mellom frihet og forutsigbare naturlover. Han foreslår en modell der fri vilje og determinisme kan være kompatible under bestemte omstendigheter.

• Libertariansk fri vilje: Søvik mener at mennesker har en reell evne til å velge mellom alternativer, noe som betyr at valgene våre ikke er fullstendig determinert av tidligere hendelser.

• Kausal kompatibilitet: Samtidig erkjenner han at våre valg påvirkes av ytre og indre faktorer (f.eks. genetikk, miljø), men disse utelukker ikke ekte frihet.

Eksempel: En person kan være sulten og tilbys både sunn og usunn mat. Selv om biologiske faktorer (som sult og preferanser) spiller en rolle, har personen fortsatt friheten til å velge sunn mat ut fra et selvbevisst ønske om bedre helse.

3. Kombinert kompatibilisme i moral

Søvik anvender også kombinert kompatibilisme i moralske spørsmål. Han mener at moral kan forankres i både natur og teologi uten konflikt:

• Naturvitenskapelige bidrag: Moral kan forstås som en evolusjonær tilpasning. Vi har utviklet empati og samarbeid fordi det har vært fordelaktig for overlevelse.

• Teologisk grunnlag: Moral har samtidig en dypere begrunnelse i Gud, som Søvik beskriver som den ultimate kilden til objektive verdier og mening.

Eksempel: Vi kan forklare hvorfor mennesker føler skyld gjennom evolusjon (det fremmer sosialt samhold), men samtidig hevde at skyldfølelse reflekterer en gudgitt moralstandard.

4. Gud som en "metafysisk kompatibilist"

Et annet aspekt av Søviks teori er hvordan han ser Gud som en kompatibel forklaring på både vitenskapelige og metafysiske nivåer. Gud griper ikke nødvendigvis inn i naturens lover på en "magisk" måte, men skaper og opprettholder dem på en måte som gjør vitenskapelige forklaringer mulig.

Eksempel: Hvis universet oppsto gjennom Big Bang, kan dette forklares naturlig (med kvantefysikk og kosmologi), men Søvik argumenterer for at Gud er årsaken til at naturlover eksisterer i det hele tatt.

Fordelene ved kombinert kompatibilisme

• Integrasjon: Søviks modell bygger bro mellom ulike synspunkter og unngår enkle dikotomier som tro vs. vitenskap, frihet vs. determinisme, eller natur vs. overnaturlig.

• Praktisk anvendelse: Det gir en ramme for å forstå hvordan vi kan ha reell frihet, ansvar, og mening i en verden som også er styrt av naturlige lover.

Atle Ottesen Søvik tar opp spørsmålet om bevissthet i A Basic Theory of Everything som en del av sitt forsøk på å forstå hvordan naturvitenskap, filosofi og teologi kan bidra til en helhetlig forklaring. Søvik argumenterer for at bevissthet er en sentral del av virkeligheten, og han forklarer den ved å kombinere innsikter fra flere disipliner.

Her er en oversikt over hva Søvik mener om opphavet til og grunnlaget for bevissthet:

Atle Ottesen Søvik tar opp spørsmålet om bevissthet i A Basic Theory of Everything som en del av sitt forsøk på å forstå hvordan naturvitenskap, filosofi og teologi kan bidra til en helhetlig forklaring. Søvik argumenterer for at bevissthet er en sentral del av virkeligheten, og han forklarer den ved å kombinere innsikter fra flere disipliner.

Her er en oversikt over hva Søvik mener om opphavet til og grunnlaget for bevissthet:

1. Bevissthetens spesielle natur

Søvik hevder at bevissthet er et fundamentalt aspekt av virkeligheten som ikke kan reduseres til kun fysiske prosesser. Dette plasserer ham i en tradisjon med filosofer som anerkjenner "det harde problemet med bevissthet," altså spørsmålet om hvordan subjektiv erfaring (kvalia) kan oppstå fra materielle prosesser i hjernen.

• Subjektivitetens gåte: Søvik peker på at vår opplevelse av verden – farger, lyder, tanker og følelser – ikke kan fullstendig forklares gjennom objektiv naturvitenskap alene. Selv om vi kan kartlegge hjerneaktivitet, gir det ikke en forklaring på hvorfor eller hvordan vi opplever noe subjektivt.

2. Dualistisk inspirert, men monistisk helhet

Søvik avviser både ren materialisme (at alt er fysisk) og klassisk dualisme (at sjelen og kroppen er fullstendig adskilte). I stedet argumenterer han for en integrert monisme, der bevissthet og materie er to aspekter av samme grunnleggende virkelighet.

• Gud som kilden til bevissthet: Søvik mener at bevissthetens eksistens kan forklares ved å postulere en guddommelig grunn som er personlig og bevisst. Gud er den ultimate forklaringen for hvorfor det finnes bevisste vesener i universet.

• Materiens evne til å generere bevissthet: Søvik hevder at materien har innebygde egenskaper som gjør det mulig for bevissthet å oppstå når visse betingelser er oppfylt, for eksempel i komplekse biologiske systemer som hjernen.

3. Emergentisme: Bevissthet som et fremvoksende fenomen

Et sentralt element i Søviks teori er hans bruk av emergentisme, som går ut på at bevissthet ikke er en grunnleggende bestanddel av universet, men noe som oppstår fra komplekse samspill mellom enkle komponenter.

• Ikke-reduserbar bevissthet: Selv om bevissthet oppstår fra fysisk aktivitet i hjernen, kan den ikke reduseres til bare fysikk. Det betyr at det ikke bare er hjerneceller og elektriske signaler som "forklarer" bevisstheten – den har sin egen kvalitet.

• Eksempel: Søvik sammenligner dette med vann: vannets flytende egenskaper kan ikke forstås bare ved å studere hydrogen- og oksygenatomer. På samme måte kan ikke subjektiv erfaring forstås kun ved å studere nevroner.

4. En guddommelig dimensjon til bevissthet

Søvik knytter bevissthet til teologi ved å argumentere for at Gud er det eneste nødvendige og evige bevisste vesenet. Han foreslår at vår bevissthet er mulig fordi vi er skapt i Guds bilde, og at bevissthet reflekterer en dypere, guddommelig virkelighet.

• Eksempel: Søvik ser bevissthet som en gave som ikke bare har oppstått tilfeldig, men som er del av Guds plan for et meningsfylt univers.

5. Fri vilje og bevissthet

Bevissthet er også knyttet til Søviks forsvar for fri vilje. Han mener at bevissthetens eksistens er nødvendig for at mennesker skal kunne ha reell frihet og ta valg som ikke er fullstendig determinert av fysiske årsaker.

• Bevissthetens rolle: Uten subjektiv erfaring ville det ikke være mulig å reflektere over alternativer og ta informerte valg. Bevissthet gir oss denne evnen.

6. Bevissthet og kunstig intelligens

Søvik drøfter også kunstig intelligens (AI) og spør om det er mulig for maskiner å bli bevisste. Hans svar er skeptisk: han mener at bevissthet er mer enn komplekse algoritmer og fysisk prosessering.

• Maskiner og subjektivitet: Selv om en AI kan simulere kognitive funksjoner, er det ingen grunn til å tro at den har subjektive opplevelser slik som mennesker. Bevissthet krever mer enn bare fysikk – det krever en form for dypere metafysisk basis som han knytter til Gud.

Oppsummert

Søvik ser bevissthet som et emergent fenomen som springer ut av komplekse fysiske systemer, men som ikke kan reduseres til kun fysiske forklaringer. Han argumenterer for at bevissthetens eksistens peker mot en guddommelig kilde, som gir både en metafysisk forklaring og en mening til hvorfor bevissthet finnes i universet. Bevissthet er dermed både et produkt av naturen og en refleksjon av en guddommelig virkelighet.

Atle Ottesen Søviks teologiske refleksjoner rundt bevissthet i A Basic Theory of Everything er en viktig del av hans forsøk på å forene teologi med filosofi og naturvitenskap. Søvik betrakter bevissthet som et sentralt fenomen som både peker på menneskets unike rolle i skaperverket og på en dypere, guddommelig virkelighet. Her er en detaljert gjennomgang av Søviks teologiske perspektiver rundt bevissthet:

1. Bevissthet som en gave fra Gud

Søvik ser bevissthet som en gave fra Gud og en sentral del av det å være skapt i Guds bilde (Imago Dei). Han argumenterer for at menneskets bevissthet, med vår evne til å reflektere, føle og forstå, er en nøkkelfaktor som skiller oss fra andre skapninger.

• Skapelsens hensikt: I en teologisk kontekst mener Søvik at bevissthet er nødvendig for å oppfylle formålet med skapelsen: å kunne relatere seg til Gud, til andre mennesker og til verden på en meningsfull måte.

• Forholdet til Gud: Bevissthet gir oss evnen til å kjenne Gud, elske Gud og velge å leve i harmoni med Guds vilje. Dette gjør bevissthet til en nøkkelfaktor i Søviks forståelse av menneskets rolle i skaperverket.

2. Bevissthet som en refleksjon av Guds natur

Søvik hevder at menneskets bevissthet er en refleksjon av Guds egen bevissthet. Gud er det ultimate bevisste vesen, og menneskets evne til selvrefleksjon og intensjonalitet (evnen til å rette tanker mot noe) peker mot en guddommelig opprinnelse.

• Gud som et personlig vesen: Søvik ser Gud som et personlig og bevisst vesen, noe som gjør det mulig for oss å forstå vår egen bevissthet som en avledning av Guds natur.

• Universets hensikt: Søvik argumenterer for at universet er skapt med en hensikt, og bevissthet er en avgjørende del av denne hensikten. Den gjør det mulig for skapninger å delta i en relasjonell og moralsk virkelighet.

3. Bevissthet som tegn på mening og hensikt

Fra Søviks perspektiv er bevissthet et tegn på at universet har en dypere mening og hensikt. Han avviser naturalistiske forklaringer som ser på bevissthet som en tilfeldig biprodukt av evolusjon.

• Teleologisk perspektiv: Søvik mener at bevissthetens eksistens peker mot en planlagt og meningsfull virkelighet. For eksempel kan det ikke være tilfeldig at universet har utviklet skapninger som er i stand til å reflektere over universets natur og sin egen eksistens.

• Eksistensiell betydning: Bevissthet er det som gjør oss i stand til å søke etter mening, stille spørsmål om vår plass i verden og lengte etter noe utover oss selv – alle trekk som Søvik ser som indikatorer på vår gudgitte natur.

4. Lidelse og bevissthet

Et annet viktig aspekt av Søviks refleksjon er hans forståelse av bevissthet i forhold til lidelse. Han erkjenner at bevissthet gjør mennesker i stand til å oppleve dypere former for lidelse, men ser dette også som en nødvendig konsekvens av vår evne til å velge fritt og leve meningsfulle liv.

• Fri vilje og lidelse: Bevissthet er uløselig knyttet til fri vilje, og fri vilje gjør det mulig for oss å oppleve både kjærlighet og lidelse. Søvik argumenterer for at Gud har gitt oss bevissthet for å kunne velge å elske og leve i relasjon til Gud, selv om dette innebærer risikoen for feil valg og lidelse.

• Guds medfølelse: Søvik reflekterer over hvordan Gud selv, gjennom Kristus, har delt menneskenes bevissthet og lidelse. Jesus' erfaring som bevisst, lidende menneske gir en teologisk dybde til forståelsen av vår egen bevissthet og dens utfordringer.

5. Evig liv og bevissthet

Søvik knytter også bevissthet til håpet om evig liv. Han mener at bevissthetens unike egenskaper – som selvrefleksjon, evnen til kjærlighet og evnen til å forholde seg til det guddommelige – gir et fundament for troen på en fortsettelse av livet etter døden.

• En kontinuitet i relasjonen til Gud: Søvik ser evig liv som en fortsettelse og fullendelse av den relasjonen som begynner i dette livet. Bevissthetens evne til å oppfatte det guddommelige er dermed sentral i hans teologi om livets mening og mål.

• Utslettelse eller transformasjon: Søvik vurderer ulike syn på hva som skjer med bevisstheten etter døden. Han heller mot en forståelse der Gud bevarer eller gjenoppretter vår bevissthet i en transformert og fornyet tilstand.

6. Bevissthet som et argument for Gud

Søvik bruker også bevissthet som et argument for Guds eksistens i sin teologiske refleksjon. Han mener at bevissthet ikke kan forklares fullt ut av naturalistiske modeller og derfor peker mot en dypere, metafysisk forklaring.

• Argument fra subjektiv erfaring: Søvik peker på at vår subjektive opplevelse av verden (kvalia) ikke kan reduseres til fysiske prosesser alene, og at dette antyder en ikke-fysisk virkelighet. Gud kan forklare hvorfor subjektiv erfaring finnes i et ellers fysisk univers.

• Moralbevissthet: Søvik knytter også menneskets moralske bevissthet til Gud. Vår evne til å forstå rett og galt, og føle ansvar, er ifølge Søvik et tegn på at vi er skapt av et moralsk vesen.

Oppsummert

For Søvik er bevissthet ikke bare et biologisk eller filosofisk fenomen, men et dypt teologisk anliggende. Han ser bevissthet som en gave fra Gud, et tegn på universets mening og hensikt, og en refleksjon av Guds egen natur. Bevissthetens eksistens gir oss evnen til å erfare verden, reflektere over vårt liv og søke relasjon med Gud. Dette gjør bevissthet til både et argument for Guds eksistens og en nøkkel til å forstå menneskets rolle i skaperverket.

Om Atle Ottesen Søvik: Atle Ottesen Søvik (født 28. april1977) er en norsk teolog. Han er professori systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole(Det teologiske menighetsfakultet) i Oslo. Søviks hovedfelt er religionsfilosofi, og han har særlig jobbet med temaer som det ondes problem, fri vilje, Gudseksistens, apologetikk(trosforsvar), sannhetog bibelforståelse, og forholdet mellom teologi og naturvitenskap.